(The Scarplands) utgjør den geologisk sett yngste delen av Storbritannia. Her finner man uomvandlede, sedimentære bergarter fra jura, kritt og tertiær. Disse har en svak helning mot sørøst, vekk fra de høyereliggende, eldre massivene i nordvest. Hardere lag står opp i høydedrag med bratt fall mot nordvest, slakere mot sørøst (cuesta-landskap).
Eldst av de sedimentære lagene er en tykk benk av gul kalkstein (oolitt), som med mindre avbrudd strekker seg som et høydedrag fra Dorset ved Den engelske kanal over Cotswold Hills og Lincoln Heights til nordsjøkysten øst for Middlesbrough. Cotswold Hills danner det høyeste parti i det sørøst-engelske slettelandet (326 moh.) og danner vannskillet mellom Thames og Avon/Severn. Det meste av Storbritannias jernmalmressurser finner man i de eldste avsetningene fra jura.
Sørøst og øst for høydedraget ligger yngre, løsere lag, vesentlig leirskifer fra siste del av jura. Disse områdene danner et nederodert sletteland som i nordøst munner i den store havbukta The Wash. Slettelandet har betydelige løsavsetninger, dreneringen er stedvis dårlig, for eksempel i Fenland ved botnen av The Wash, der man har store myrstrekninger. Flere større elver følger det lavereliggende området, for eksempel Ouse og Nene, som munner i The Wash, og øvre del av Thames, ovenfor Oxford.
Over disse løse bergartene ligger krittavsetninger som står opp som en nesten sammenhengende rygg parallelt med den omtalte kalksteinsryggen. Dorset Downs, Chiltern Hills og East Anglian Heights hører til denne krittryggen. Den er høyest i sør, der den når 275 moh. Krittlagene finner man igjen sør for London, her med strøkretning vest–øst. Avsetningene er sør for London bulet opp i en antiklinal i tertiær, og krittlagene er bare bevart i to rygger, North og South Downs. Disse ender på kanalkysten i de kjente klippene ved henholdsvis Dover og Beachy Head.
Erosjonen har fjernet toppen av antiklinalen og blottlagt eldre, stort sett løsere sedimentbergarter fra kritt i The Weald, et lavere område som strekker seg østover mellom North og South Downs. Mellom krittryggene i Chiltern Hills og North Downs er krittlagene bøyd svakt ned til en synklinal, London-bekkenet.
De mange store traktformede elvemunningene i England er estuarer som holdes åpne blant annet av de betydelige tidevannsstrømmene; i Bristol Channel er det for eksempel 15 m forskjell på flo og fjære.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.