befrakter

Hovedoppgaver til befrakteren er blant annet trafikkansvar, ansvar for transport til og fra eget geografisk område, ansvar for fraktløsning for enkeltoppdrag, kontakt med kunder, prisforhandlinger, oppdragslister til sjåfører, rapportering, kostnadskontroll og kontroll av utførelse av hvert enkelt oppdrag.

Befrakteren er trafikkleder og sørger for at transportforpliktelser overholdes og tar hånd om dokumenter i tilknytning til oppdraget.

• Lokale befraktere har ansvar for lokale sendingsområder
• Nasjonale befraktere har ansvar for oppdrag mellom landsdeler og større regioner.
• Internasjonale befraktere arbeider med trafikk mellom Norge og utlandet.

Arbeidsdagen varierer med årstidene. Om vinteren med snø og vanskelig fremkommelighet på veiene må man ta høyde for at det kan oppstå forsinkelser. Arbeidsdagen begynner gjerne med å lage pristilbud på dagens transportbestillinger og håndtere eventuelle reklamasjoner, skader og manko. Dersom kunden mottar skadet gods kan det få betydning for de totale kostnadene, blant annet fakturaverdi, toll, frakt og spedisjonskostnader. Befrakteren og reklamasjonsansvarlige får dermed ekstra oppgaver med å avklare skadeomfang og økonomiske konsekvenser. Spedisjonsselskaper har gjerne noen sjekkpunkter i reklamasjonsarbeidet, for eksempel om frister for foreldelse og reklamasjon, maksimalt ansvar, merknader på fraktbrev, dokumentasjon av kravet, merking av sendingen og tilstanden til godset.

Fraktbrev viser hva som blir lastet opp og levert til kunder. Biler bestilles i henhold til godsvolumer som skal fraktes. Bilene må lastes opp etter leveringsadressene og rutevalg.

Befrakteren må følge lover og regler som gjelder for godstransport, men også forholde seg til avtaler bransjen benytter nasjonalt og internasjonalt.

For eksempel regulerer vegfraktloven nasjonal transport og internasjonal transport mellom Norge og et annet land. Transport av døde, flyttegods eller posttransport utført av Posten Bring, og transport basert på internasjonale postkonvensjoner gjelder ikke for denne loven. Transporten må uansett skje mot betaling. Alminnelig transport mellom enkeltpersoner omfattes ikke av vegfraktloven.

Transportretten omfatter både offentligrettslige forhold og privatrettslige forhold. De offentligrettslige delene omhandler blant annet forholdet mellom offentlig myndighetsutøvelse og enkeltindividene. Tollvesenet er et eksempel på en offentlig instans som må forholde seg til offentligrettslige lover, regler og prinsipp når de blant annet gjennomfører inspeksjoner av forsendelser og gods. Befrakteren må også legge til rette for at Tollvesenet får gjort sine oppgaver. Privatrettslige forhold omfatter i større grad regler om rettsforhold enkeltindividene imellom; som når et privat selskap eller et konsern inngår en avtale; eller hva som skal skje når noen mener en avtale er brutt.

Transportrett omfatter også andre lover som er vedtatt av Stortinget om frakt av gods (som reglene om frakt av gods i luftfartsloven § 10-32), og regler partene har blitt enig om på forhånd, for eksempel ansvaret til avsender, formidler og mottager.

En oppdragsgiver kan sette opp sine egne betingelser for transporten så fremt betingelsene ikke bryter med det som er vedtatt spesifikt i lovverket eller det som følger av andre regler i privatretten. Når det settes egne betingelser for transporten, avtales plikter og rettigheter direkte mellom partene. Normalt vil man benytte standardavtaler og ikke ny avtale for hvert oppdrag.

Transportavtaler kan gis skriftlig og muntlig, men blir det skade, forsinkelser eller andre utfordringer vil det alltid være en fordel å benytte en skriftlig avtale.

I internasjonal transport er det også flere dokumenter som kreves, blant annet handelsfaktura, pakkliste, tolldokumenter med opprinnelsesbevis, sertifikater og transport- og forsikringsdokumenter.

De viktigste dokumentene er:

• vegfraktavtaleloven
• Fraktbrevet
• Konvensjoner (NSAB)
• Incoterms
• Tollregelverket

Befrakteren skaffer lastebiler og annen transportkapasitet og har direkte innvirkning på økonomien til bileieren. For å lykkes må han bidra til å minimere tomkjøring og drifte transportenhetene kostnadseffektivt.

Transporttjenester har kostnader knyttet til bil, drivstoff, kapital og lønn til sjåfører og andre ansatte.

Hver bil kan være et eget kostnadssted i regnskapet. Utgifter til dekk, drivstoff og bilservice kan henføres direkte til den aktuelle bilen, mens husleie og administrasjon blir en indirekte kostnad som legges til som et påslag i prisen. Dekningsbidrag er den summen som blir igjen til å dekke de faste kostnadene.

Drift av biler har variable distansekostnader knyttet til bruken av bilene (dekk, drivstoff og reparasjon). Sjåføren kan redusere distansekostnadene via økonomisk kjøring, mens befrakteren kan legge opp best mulige ruter avhengig av godsets retningsbalanse (hvilken retning befrakteren kan oppnå mest volum og best utnyttelse av kjøretøyet). Ståtid er den tiden bilen ikke er i virksomhet, men har kostnader.

I store internasjonale speditørselskaper skaffer befrakteren plass på tog, skip, fly og internasjonal lastebiltrafikk. Det finnes også spesialiserte befraktere for hver av disse transportgrenene.

Bransjen er internasjonal. Befrakteren skal ha god kunnskap om transportmåter, lover, regler, fortolling, IT, fremmedspråk og krav til leveringsløsninger.

Mange befraktere har startet som yrkessjåfør eller logistikkoperatør og har kombinert dette med videreutdanning internt i en bedrift og/eller på fag- og høyskoler. Det er ingen formell utdannelse, men flere utdanningsinstitusjoner har kurs som kan inngå i kompetansen. Det finnes også en del faglitteratur som kan benyttes til å lære seg faget.

Befraktere har muligheter for jobb innen spedisjon, transport og industrien. Det er mange som jobber innen shipping, transportmegling, produksjon, lageradministrasjon, havnevirksomhet og forsikring.

• transport
• logistikk
• spedisjon

• Spurkeland, Einar: Transportbestilleren (Fagbokforlaget 2018)
• Spurkeland, Einar: Innføring i logistikk og transport (CappelenDamm Akademisk 2014)