Havert har trolig vært beskattet på norskekysten helt siden de første veidemenn etablerte seg etter istida. Arten har i alle år vært en viktig kystressurs som ga både mat, skinn og olje. Tidvis har dette ført til overbeskatning av arten. Etter andre verdenskrig ble det derfor innført noen reguleringsbestemmelser som skulle gi bedre beskyttelse av bestanden. Reguleringene ga bestandsøking, men utover 1970-tallet økte også konfliktnivået mellom sel og fiskerier på kysten. Det ble derfor gjennomført et fellingsprogram der 1220 havert ble skutt i området Stad – Lofoten i årene 1980-1989.
I 1996 ble det vedtatt en forskrift for forvaltning av sel, herunder også havert, på norskekysten. Jegere må heretter registrere og kvalifisere seg, og jaktkvoter er innført. Jaktkvotene blir fastsatt etter råd fra Havforskningsinstituttet, som også har ansvar for overvåking av bestanden og regelmessige oppdateringer av bestandsestimater. Det er et mål at forvaltningen av havert skal sikre levedyktige bestander innenfor artens naturlige utbredelsesområde, men likevel slik at bestandstilveksten skal kunne reguleres for å avbøte skader for fiskerinæringen. I en forvaltningsplan som ble tatt i bruk i 2010 ble denne målsetningen konkretisert ved at man har satt en årlig produksjon på 1200 unger som langsiktig målnivå for havert på norskekysten. Det skal være åpning for justering av dette målnivået hvis ny kunnskap om bestand, interaksjoner med fiskerier eller miljøutfordringer tilsier dette. Hvis årlig ungeproduksjon faller til under 50 prosent av målnivået skal fangsten stoppes.
Basert på genetiske analyser deles havert på norskekysten inn i tre forvaltningsenheter: Lista-Stad, Stad-Lofoten og Vesterålen -Finnmark. På grunn av den observerte nedgangen i årlig ungeproduksjon i området fra Stad til Lofoten gis det for tida ingen jaktkvoter for dette området. Kvotene i de øvrige områdene er i 2020 på 60 dyr for området List-Stad og 140 dyr for området Vesterålen-Finnmark. I kvotefastsettelsen blir det også tatt hensyn til at en del havert hvert år tas som bifangst i fiskegarn. Dagens norske havertjakt er en typisk sportsjakt med varierende interesse fra jegernes side fra år til år. Kvotene blir derfor ikke fullt ut utnyttet, og i perioden 2017-2019 lå det rapporterte årlige fangstnivået på mellom 58 og 81 dyr.
Det er norske myndigheter som setter kvoter for og organiserer jakt på havert i Norge. Dagens forvaltning er forankret i og basert på råd fra Den Nord-Atlantiske Sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.