kolavier

Kolavier er store, opprette busker på opptil fire meter eller trær på opptil åtte meter. Årskvistene er bleikbrune eller gråbrune og alt fra snaue til tett ullhåra. Akselblader er mindre håra enn de vanlige bladene. Kolavier har blader som er elliptiske eller omvendt eggforma. De er én til to ganger så lange som breie. Bladene er mellomgrønne på oversida og bleikt grønne under, men mørkere grønne mot spissen. Bladene er som regel tett håra på begge sider. I motsetning til underarten svartvier svartner bladene lite eller ikke i det hele tatt når de tørkes eller presses.

Kolavier blomster samtidig med lauvsprett. Blomsteraksene har om lag en centimeter lange, dunhåra skaft med to til fem blader som er mindre enn vanlige blad. Hannaksene er gule på grunn av fargen på pollenknappene. Pollenknappene i toppen av blomsteraksene åpner først. Hunnaksene er grågrønne og tett ullhåra. Arret er todelte. Modne kapsler spriker på lange kapselskaft. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Kolavier er lite næringskrevende og finnes i bjørkeskog, fuktig hei, myrer og myrkanter. Kolavier den dominerende underarten av storvier i Øst-Finnmark og vanlig i resten av Finnmark. Underarten finnes vestover til Målselv i Troms. I tillegg finnes underarten kanskje i Jotunheimen, men dette er uavklart. Utenfor Norge finnes underarten i Nord-Sverige, nordlige Finland og Kolahalvøya.

Kolavier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Kolavier er en av tre underarter av arten Salix myrsinifolia, som i nyere tid har fått det norske navnet storvier. De andre underartene er svartvier og setervier.

• vier
• vierslekta
• vierfamilien
• svartvier
• setervier

• Elven, Reidar og Eli Fremstad (2018). Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82. (Tilgjengelig for nedlasting her)