Middelalderen er den historiske perioden mellom antikken, det vil si Det vestlige Romerrikets slutt (476/480), og renessansen (1350–1600). Middelaldermusikkens egentlige start ligger imidlertid på 800-tallet, hvor vi finner de første bevarte kildene som overleverer det enstemmige gregorianske sangrepertoaret.
Gregorianikken markerer en ny begynnelse, siden kontakten til den antikke musikalske tradisjonen på denne tiden praktisk sett var fullstendig brutt, og danner grunnlaget for den vestlige flerstemmige musikken. Middelaldermusikk må derfor anses som starten på den vestlige kunstmusikalske tradisjonen. På grunn av dette mener noen at det finnes ikke noe sånt som en «middelaldermusikk» i vestlig musikkhistorie, siden musikken i denne perioden er starten på en ny musikalsk kultur, ikke en periode mellom to kulturer.
De fleste bevarte kildene med middelaldermusikk ble produsert for sosiale eliter, det vil si kirken og hoffet. Musikken til lavere sosiale sjikt ble ikke skrevet ned og er derfor nesten fullstendig tapt i dag. Det bevarte repertoaret er i stor grad dominert av enstemmighet, i første rekke gregorianikk, trubadur-trouvère-sanger og så videre. Flerstemmighet (polyfoni) ble produsert og framført i langt mindre grad, som oftest i tilknytning til noen få politiske og kulturelle sentra, som de store hoffene, større klostre, eller store katedraler som Notre-Dame i Paris.
Flerstemmigheten ble i hele perioden komponert med nær tilknytning til enstemmigheten. Dette skjedde først som improviserte tilføyelser til en fast melodi, senere som en kontrollert kompositorisk prosess som ofte følger presise (matematiske) regler. Basisen til denne komposisjonspraksisen danner kirketoneartene og kontrapunktikkens regler. Komposisjonene ble skrevet ned med neume-notasjonen fra 800-tallet (enstemmighet), modalnotasjonen fra rundt 1200 (Notre-Dame-repertoaret) og mensuralnotasjonen fra rundt 1280 (både flerstemmighet og enstemmighet).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.