vasovagal synkope

Vasovagal synkope er den vanligste årsaken til besvimelse. Det er mye vanligere enn epileptisk anfall, blodtrykksfall når man reiser seg opp (ortostatisme) og hjertesykdom. Mer enn én av tre vil oppleve en vasovagal synkope i løpet av livet.

Hos unge er vasovagal synkope den vanligste årsaken til besvimelse. Mer enn 85% av tilfeller av besvimelse hos mennesker under 40 år er vasovagal synkope.

Mange faktorer kan utløse vasovagal synkope. Noen av de vanligste er:

• sterke smerter
• synet av blod
• sprøytestikk
• emosjonelle påkjenninger
• lite væskeinntak og dehydrering
• å ha stått oppreist lenge
• etter hard trening (men ikke under trening)

Ofte klarer man ikke å identifisere en enkeltårsak. Det er også noe usikkert hvorfor disse faktorene stimulerer vagusnerven. Når vagusnerven er aktiv, reduseres pulsen og blodtrykket. Dette er gunstig i hvile, men hvis man står eller går, kan et fall i pulsen og blodtrykket gi for lite blod til hjernen, slik at man besvimer.

Vasovagal synkope skjer vanligvis ikke i sittende eller liggende stilling. Dette er fordi hjertet ikke trenger å pumpe blod mot tyngdekraften til hjernen i like stor grad som når man står. Dette er også grunnen til at man raskt får bevisstheten tilbake hvis man legger seg ned eller faller til liggende stilling.

Før bevissthetstapet kan man bli svimmel, blek, svett og føle seg varm. Man kan få tunnelsyn og det kan svartne for øynene. Noen opplever også piping eller susing i ørene. Disse symptomene heter prodromer. Fasen før bevissthetstapet kalles presynkope.

Selve bevisstthetstapet er ofte kortvarig, særlig om man faller til liggende stilling. Hvis man kun opplever prodromet men ikke får et bevissthetstap kaller man det nærsynkope.

Det er ikke vanlig med kramper, tungebitt og ufrivillig vannlating under en vasovagal synkope. Det er også uvanlig å få større skader i forbindelse med fallet, sannsynligvis fordi prodromalsymptomene gir et forvarsel og fordi bevissthetstapet kommer noe gradvis.

De fleste tilfeller av besvimelse er vasovagale og derfor ufarlige.

Det er allikevel viktig å utelukke alvorlig sykdom som årsak til besvimelsene. Dette er særlig nødvendig hvis omstendighetene og symptomene ikke er typiske for vasovagal synkope. Eksempler på tilstander som bør utelukkes er:

• epileptisk anfall
• sykdom på hjerteklaffene, for eksempel forsnevring av åpningen til hovedpulsåren (aortastenose)
• hjerterytmeforstyrrelse
• stor, skjult blødning

Ortostatisme er en annen årsak til besvimelse som kan gi lignende symptomer som vasovagal synkope.

I de aller fleste tilfellene kan en lege vurdere at en besvimelse var vasovagal kun basert på sykehistorien og en klinisk undersøkelse av pasienten. Om personen har blitt utsatt for større skader under fallet, som for eksempel beinbrudd, eller om besvimelsen skjedde i sittende eller liggende stilling, er diagnosen vasovagal synkope mindre sannsynlig.

Dersom undersøkelsen er unormal eller sykehistorien ikke er typisk for vasovagal synkope, bør det gjøres videre undersøkelser. Unormale funn på EKG eller funn av bilyd ved undersøkelse av hjertet kan peke mot hjertesykdom.

Man kan forebygge vasovagal synkope ved å prøve å unngå kjente utløsende faktorer. Det hjelper også å drikke og spise nok. Hvis man merker varseltegn eller at man begynner å miste bevissheten, bør man sette eller legge seg ned straks.

Vasovagal synkope trenger ingen behandling. Dersom man mistenker at noen holder på å besvime, bør man hjelpe dem til å sitte eller ligge raskt, for å forhindre at de slår seg. Man kan også sette beina deres høyt og tilby dem noe å drikke.

Selve bevissthetstapet ved vasovagal synkope er ufarlig. Men man kan potensielt skade seg hvis bevissthetstapet fører til et fall. Det er også farlig å miste bevisstheten i enkelte situasjoner, for eksempel mens man kjører bil.

Bevissthetstapet går oftest raskt over når man kommer i liggende stilling. Mange som har hatt en vasovagal synkope vil oppleve flere tilfeller i fremtiden.

• det autonome nervesystemet
• det parasympatiske nervesystemet
• blodomløpet
• blodtrykk