Gull er et stabilt, lite reaktivt metall med gul farge. Det er lett å bearbeide og finnes som metall i naturen.
Gull er det tredje grunnstoffet i gruppe 11 i periodesystemet. Atomsymbolet er Au og atomnummeret er 79.
Sølv, kobber og gull er alle metaller som ble brukt til fremstilling av mynter, og de kalles derfor myntmetallene. Myntmetallene står i gruppe 11 i periodesystemet i rekkefølgen kobber, sølv og gull.
Det er bare én stabil isotop av gull: 197Au.
Egenskaper
Gull er det eneste grunnstoffet som er et gult metall. Fargen skyldes at metallet absorberer noe blått lys. Det kan forklares på grunnlag av beregninger som tar hensyn til relativistiske effekter.
Gull er mykt (duktilt) og kan valses til folie eller blad med en tykkelse på 0,0001 millimeter og trekkes i tråder med en lengde på 3000 meter per gram.
Gull reagerer verken med vanlige syrer eller baser. Det løser seg i kongevann, klorvann og i cyanidløsninger som inneholder et oksidasjonsmiddel som for eksempel oksygen.
Gull danner kjemiske forbindelser med oksidasjonstall I, II og III; III er det viktigste. Gull danner lett komplekser i vann hvor gull kan ha oksidasjonstall fra −I til V. Eksempler på slike komplekser er dicyanidoaurat(I)-ionet [Au(CN)2]− og tetrakloridoaurationet [AuCl4]−.
I nyere tid er det laget forskjellige nanopartikler med gullatomer som en viktig bestanddel. Man er også blitt klar over at gamle, røde glassvinduer har fargen fra nanopartikler av gull.
Forekomst
Gull er et edelmetall og finnes i naturen for det meste i gedigen form, ofte legert med sølv. Det finnes også gullmineraler, de fleste er tellurider, hvorav calaveritt, AuTe2, er det viktigste.
Sjøvann inneholder cirka ti mikrogram gull per tonn (10 parts per million, ppm). Gull er et sjeldent grunnstoff som det finnes 0,004 gram per tonn av i jordskorpen. Konsentrasjoner på over 1–2 gram per tonn regnes som økonomisk interessante.
Hydrotermale kvartsganger er ofte anriket på gull. Slike forekomster er små og smale, men kan ofte være rike på gull fordi gullet er ujevnt fordelt. Gull forekommer også langs store regionale skjærsoner (sprekkesoner) i fjellkjeder. Det kan også finnes gull i kis. De fleste av forekomstene er avsatt lenge etter at bergarten ble dannet. De kommer fra varme saltholdige løsninger ved 250–350 grader celsius (°C) og på 8–12 kilometers dyp i jordskorpen. Gull kan også på grunn av sin tyngde og uforanderlighet anrikes i grus og sand i form av små korn eller større klumper (se alluvial).
Forekomst i Norge
De viktigste gullforekomstene i Norge er i kvartsganger ved Eidsvoll, Bømlo, Svartdal i Telemark og Tosenfjorden i Bindal. Det er trolig ikke utvunnet mer enn 500 kilo gull fra slike kvartsganger.
I Tana-, Alta- og Reisavassdragene har det vært drevet gullvasking i liten målestokk. Den totale produksjonen har sannsynligvis ikke vært over 100 kilo.
Allerede i gammel tid ble det utvunnet litt gull av sølv fra Kongsberg. Den første sendingen gikk i 1644 fra Kongsberg til København og ble brukt til pregning av noen få dukater.
Det har vært utvunnet noen kilo gull i året ved raffinering av kismalmer. Ved Bidjovagge gruve ble det fra starten i 1985 til nedleggelsen i 1991 utvunnet cirka 6200 kg gull fra en malm som i gjennomsnitt inneholdt 11,5 kg kobber og 3,5 g gull per tonn.
Utvinning
Den eldste metoden til utvinning av gull er gullvasking.
Ved industriell gullutvinning har cyanidmetoden (først anvendt i Australia i 1886) fått stor betydning. Her blir gullkonsentratet vasket med cyanidløsning under gjennomblåsing av luft. Da løses gullet som et cyanidokompleks:
2Au(s) +4CN-(aq) + H2O(l) +½O2 → 2[Au(CN)2]-(aq) + 2OH-(aq)
Gullet felles ut ved å redusere cyanidokomplekset med sinkstøv. Fordi gull og sølv følger hverandre i disse prosesstrinnene, må metallene skilles etterpå ved elektrolyse.
Anvendelse
Gjennom menneskets historie er det utvunnet rundt 100 000 tonn gull totalt.
Gull anvendes mye til forgylling, til smykker og i spesielle praktgjenstander fordi det har en vakker glans og ikke påvirkes av fuktighet eller av skiftende atmosfæriske forhold. Om lag 78 prosent av produksjonen brukes til fremstilling av smykker, mynter og andre verdigjenstander.
Sju prosent av den årlige verdensproduksjonen går til gullbarrer som i hovedsak lagres i de forskjellige lands riksbanker som dekning for de pengesedlene som er i omløp, og som for den største del har avløst de tidligere gullmynter. Se også gullstandard.
Gull anvendes også i tannlegearbeid, til kjemiske apparater, i glass- og porselensmaleri.
Fordi gull leder varme og elektrisitet godt og er svært inert, blir det anvendt som beskyttende belegg på andre metaller, som elektrodemateriale, til ledere og kontakter i elektroniske halvlederkomponenter. Fordi gull reflekterer infrarød stråling godt, blir det brukt i reflekterende belegg og filmer. 10–15 prosent av produksjonen anvendes til tannlegevirksomhet og andre tekniske formål. Legering med andre metaller gir muligheter til å justere gullets egenskaper til det aktuelle bruksområdet, se gull-legeringer.
Se også gullforbindelser, gullprøve, gullsmed og gullsmedkunst.
Produksjon
Verdensproduksjonen av gull var i 2014 på 3 100 tonn. Tidligere kom mye fra Afrika, men i de senere år har de største produsentene vært Kina, Australia, Russland, USA og Canada.
Verdens største gullforekomster ble funnet i 1886 nær Johannesburg i Sør-Afrika. Gullgruvene hører til verdens dypeste, flere går ned under 3000 meter, den dypeste er 3700 meter.
I Canada er også gullforekomstene knyttet til prekambriske bergarter av omtrent samme alder som i Sør-Afrika. Flere enn hundre forekomster har vært i drift langs en 3000 kilometer lang og flere hundre kilometer bred sone fra Sudbury (nord for Lake Huron) til Great Slave Lake, hvor Yellowknife gullgruve ble åpnet i 1948.
Langs hele den amerikanske vestkysten finnes tallrike større og mindre gullforekomster; den største er Mother Lode i California, cirka 150 kilometer øst for San Francisco. Bergartene her består av skifer og grønnstein, gjennomsatt av utallige gullførende kvartsårer. Gullmineraliseringen i Cripple Creek i Colorado er knyttet til vulkanske gasser og emanasjoner som brøt opp sidesteinen og laget et system av sprekker og årer av kvarts, dolomitt og fluoritt.
Sverige har hatt en viss gullproduksjon i forbindelse med foredling av andre malmer. Se Boliden AB.
Pris
Prisen av gull er ikke bestemt av hva det koster å produsere det eller av bruksbehovet, men behovet for investering i usikre tider. Derfor fluktuerer prisen.
Fysiologisk virkning
Gull forekommer ofte naturlig sammen med kvikksølv- eller arsenforbindelser, og utvinning av gull kan derfor medføre risiko for kvikksølv- eller arsenikkforgiftninger.
Symbolikk
Gull har spilt en vesentlig rolle i en lang rekke sivilisasjoner, både som tegn på rikdom, makt og fullkommenhet og i religiøse forestillinger. Aztekerne betraktet gull som Guds utsondring, mens det for egypterne var gudenes kropp. Hos kineserne symboliserte gull yang (i motsetning til månemetallet sølv, som stod for yin), og dessuten Solen. Også i buddhismen, hinduismen og kristendommen står gull for lys, men hos de kristne vekker det også assosiasjoner til avgudsdyrkelse og syndig opptatthet av forgjengelig rikdom, for eksempel i historien om dansen rundt gullkalven.
I dag brukes gullmedalje ofte som premie til vinneren av en konkurranse, for eksempel en idrettskonkurranse. Andreplass og tredjeplass belønnes da ofte med henholdsvis sølvmedalje og bronsemedalje.
| Atomvekt | 196,9665 |
| Smeltepunkt | 1064,43 °C |
| Kokepunkt | 2807 °C |
| Tetthet | 19,32 g/cm3 |