Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Versj. 110
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 18. september 2024. Artikkelen endret 0 tegn fra forrige versjon.

Norge har 108 byer i den forstand at de enten før 1992 hadde en formell bystatus (gjelder 46 daværende bykommuner), eller at de senere har fått bystatus gjennom eget, kommunalt vedtak (gjelder 62 «nye» byer). I norsk offentlig statistikk finnes det imidlertid ikke innbyggertall for byer; befolkningstall kan bare gis for såkalte tettsteder, et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by. Norge har i alt 990 tettsteder (2023).

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med en formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning og omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i svært mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i disse bykommunene avspeilet ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst var det umulig via et slikt administrativt bybegrep å fange opp en betydelig urbanisering utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status.

Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de aller fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av den nye kommuneloven i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av de ulike bestemmelsene for bykommuner og herredskommuner i særlovgivningen. Gjennomgangen viste at det bare gjenstod helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser, og derfor opphevet Stortinget i 1995 alle disse i sin helhet. Etter dette har ikke Norge lenger «byer» i betydningen «bykommuner» i forvaltningsmessig forstand. De tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» og underlagt samme lovgivning på alle områder.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom «kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er etter dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for slike tettsteder. Et slikt vedtak, med senere godkjenning av Kommunal- og distriktsdepartementet, får imidlertid ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men kan ha betydning for markedsføring og profilering av byen/byene, for eksempel med sikte på for eksempel næringsutvikling og turisme.

Kommunalt vedtak om bystatus på denne måten gjelder ikke kommunen som sådan, men ett eller flere tettsteder i kommunen. Tallet på «nye byer» ved kommunale enkeltvedtak ligger derfor høyere enn tallet på kommuner som har gjort slike vedtak.

På bakgrunn av dette hadde Norge ved årsskiftet 2021/2022 i alt 108 «byer» hvorav 46 var administrative byer (bykommuner) frem til 1992, mens det for de 62 andre «byene» er vedtatt «bystatus» ved kommunalt vedtak senere. Enkelte av disse har tidligere hatt bystatus, men har senere mistet denne som følge av endringer i kommuneinndelingen; dette gjelder blant annet Kragerø, Brevik og Stavern.

Det er viktig å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus ikke har gjort noen geografisk avgrensning av dette. Det kan derfor ikke gis befolkningstall for de nye byene, bare for tettsteder slik de hvert år blir avgrenset av Statistisk sentralbyrå, uavhengig av kommuneinndelingen. Areal- og befolkningstall for tettsteder kommer i tillegg til tilsvarende tall for fylker, kommuner og grunnkretser.

Under gis en fylkesvis (de 15 fylkene fra 2024) opplisting av de tidligere administrative byene og byene som er opprettet etter 1992 på grunnlag av kommunale vedtak (markert med asterisk*). De nye byene som tidligere har hatt bystatus, men senere har mistet denne, er likevel markert som «nye byer».

Trøndelag fylke: Røros har vært såkalt bergstad i flere hundre år, men ble opprettet som herredskommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. På grunnlag av at det formelle skillet mellom herreds- og bykommuner ble opphevet i 1992, er Røros som bergstad oppført som «ny by» i oversikten.

Telemark fylke: Rjukan og Kragerø er oppført som nye byer etter 1996, Rjukan fordi den tidligere var en del av Tinn kommune og som sådan ikke hadde bystatus, Kragerø fordi den allerede ved kommunesammenslåingen i 1960 mistet bystatusen.

Buskerud fylke: Hønefoss ble grunnlagt som bykommune 1852. I 1964 ble kommunen slått sammen med Hole, Norderhov, Tyristrand og Ådal til bykommunen Ringerike (etter 1977 uten Hole) som videreførte bystatusen frem til 1992. Selv om kommunesenteret Hønefoss senere har fått bystatus ved egetvedtak, må statusen betraktes som en videreføring av Ringerikes. På denne bakgrunn er ikke Hønefoss betraktet som en «ny by».

Vestfold fylke: Svelvik var tidligere en kommune i Vestfold, men ble fra 2020 del av Drammen kommune. I oversikten er derfor Svelvik oppført på Buskerud.

Både det tidligere bybegrepet (basert på status som bykommune) og de nye byene (basert på egne kommunale vedtak) er uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det har både avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse svært ofte vært nokså tilfeldig. Ikke minst har den meget varierende praksisen i kommunene etter 1992 hva gjelder opprettelsen av nye byer etter egetvedtak, i mange tilfelle vist seg nokså tilfeldig. Til overmål gis det ikke folketall for disse nye byene i offentlig statistikk ettersom de ikke er gitt noen geografisk avgrensning.

Det er etter dette bare ett bybegrep her i landet som både er klart geografisk definert, og som det gis løpende befolkningsstatistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter på den måten både landets største by (tettsted), Oslo, med 1 082 575 innbyggere, og et lite fiskevær som Husøy i Senja kommune med 302 innbyggere (2023-tall).

I den offisielle statistikken er tettstedene dynamisk avgrenset, det vil si at arealet i det som vurderes som det bymessig bebygde området i tettstedet, justeres årlig. Utviklingen i befolkningen i tettstedene over tid inneholder således både en arealmessig og en demografisk komponent.

På denne bakgrunn kan verken folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene eller byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak brukes som grunnlag for en tilfredsstillende beskrivelse av byutviklingen eller urbaniseringen. Dette er bare mulig med grunnlag i tettstedsdefinisjonen. Bare denne gir oss dessuten mulighet til en tilfredsstillende sammenligninger av størrelsen på de enkelte byene/tettstedene og dermed grunnlag for en rangering av tettstedene (byene) etter folketall.

Nedstående tabell viser alle norske tettsteder med over 10 000 innbyggere i 2023, i alt 58 tettsteder, rangert etter størrelse. Tabellen viser også hvilke kommuner en større eller mindre del av det enkelte tettstedet lå i basert på kommuneinndelingen dette året. Tabellen inneholder også folketallet i de samme tettstedene i 2001.

Nr. Tettsted Kommuner 2001 2023
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Lier 775 497 1 082 575
2 Bergen Bergen 206 664 269 548
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162 911 234 757
4 Trondheim Trondheim 141 447 196 948
5 Drammen Drammen, Lier, Asker, Øvre Eiker 87 473 122 955
6 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93 957 120 332
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien, Bamble 83 849 95 763
8 Kristiansand Kristiansand 61 785 66 576
9 Tønsberg Tønsberg, Færder 43 591 55 387
10 Ålesund Ålesund, Sula 36 399 55 386
11 Moss Moss, Vestby 33 635 49 428
12 Sandefjord Sandefjord 37 728 46 453
13 Haugesund Haugesund, Karmøy 39 326 46 359
14 Arendal* Arendal, Grimstad 30 397 44 856
15 Bodø Bodø 32 518 42 831
16 Tromsø** Tromsø 50 131 41 915
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27 788 29 605
18 Gjøvik Gjøvik, Vestre Toten 17 001 28 494
19 Larvik Larvik 22 306 27 136
20 Halden Halden 21 571 26 126
21 Askøy Askøy 14 971 24 280
22 Jessheim Ullensaker, Eidsvoll 10 124 23 918
23 Kongsberg Kongsberg 16 899 23 529
24 Molde Molde 18 243 23 854
25 Ski Nordre Follo, Ås 12 012 21 434
26 Harstad Harstad 18 507 21 289
27 Lillehammer Lillehammer 18 910 21 263
28 Horten Horten 16 971 20 859
29 Korsvik*** Kristiansand - 19 405
30 Mo i Rana Rana 17 855 18 755
31 Tromsdalen*** Tromsø - 18 202
32 Kristiansund Kristiansund 16 892 18 103
33 Hønefoss Ringerike 13 845 16 844
34 Alta Alta 11 649 15 931
35 Elverum Elverum 11 924 15 632
36 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7 766 15 319
37 Askim Indre Østfold 11 997 15 089
38 Osøyro Bjørnafjorden 6 897 14 621
39 Leirvik Stord 10 910 14 507
40 Grimstad Grimstad 9 010 14 390
41 Narvik Narvik 14 117 14 051
42 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10 785 13 803
43 Drøbak Frogn 11 050 13 628
44 Stjørdalshalsen Stjørdal 9 009 13 596
45 Nesoddtangen Nesodden 10 923 13 338
46 Bryne Time, Klepp 7 025 13 151
47 Steinkjer Steinkjer 10 570 12 929
48 Kongsvinger Kongsvinger 11 042 12 338
49 Knarrevik/Straume Øygarden 8 408 12 194
50 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8 210 11 876
51 Kopervik Karmøy 6 460 11 690
52 Egersund Eigersund 9 312 11 629
53 Mandal Lindesnes 9 694 11 330
54 Brumunddal Ringsaker 8 216 11 177
55 Ås Ås 7 744 10 962
56 Søgne Kristiansand 6 232 10 925
57 Levanger Levanger 6 687 10 610
58 Førde Sunnfjord 8 297 10 310

* Det tidligere tettstedet Fevik mellom Arendal og Grimstad ble slått sammen med Arendal i 2013

** Tromsø tettsted ble delt ved utskilling av Tromsdalen som eget tettsted i 2013

*** Nye tettsteder opprettet i 2013