Fransk Guyana

Omkring ti prosent av arealet består av et kystområde i nord og de indre områdene, Inini, av en tett og vanskelig gjennomtrengelig tropisk regnskog som stiger gradvis opp til Tumuc-Humac-fjellene (Sierra Tunucumaque) 500–800 meter over havet. Høyeste topp er Bellevue de l’Inini, 851 meter over havet. Utenfor kysten utgjør Îles du Salut tre små øyer, hvorav den ene er Djevleøya (Île du Diable).

En rekke elver, til dels med stryk, gjennomskjærer regnskogen og munner ut i Atlanterhavet. Den hydroelektriske dammen Petit-Saut i nord er en kunstig innsjø. Nasjonalparken Parc Amazonien de Guyane har et areal på 3,4 millioner hektar tropisk regnskog. Årlig avskoging er liten: Skogarealet er på 96,7 prosent av landarealet i 2021, ned fra 96,8 prosent i 2015 (FN).

Klimaet er tropisk. Desember–juli er regntid og august–november tørketid. Årlig middeltemperatur er cirka 27 grader celsius. Luftfuktigheten er høy. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er omkring 3000 millimeter i året.

Plante- og dyrelivet har høy biodiversitet. Tropisk regnskog dominerer. Omkring 5500 plantearter er registrert, hvorav mer enn 1000 arter av trær. Langs kysten finnes mangroveskog.

Det rike dyrelivet preges av omkring 190 arter av pattedyr, blant annet tapir, spydhjorter, jaguar, ozelot, maurslukere, dovendyr, beltedyr, nesebjørn og flere arter av kloaper, mårdyr og et stort antall arter av gnagere og flaggermus.

Det er registrert mer enn 700 fuglearter, blant annet tukaner, kolibrier, papegøyer, trogoner og tyranner. Det er omkring 160 reptilarter og 110 amfibiearter. Basse-Mana ved kysten i nordvest er en viktig yngleplass for havlærskilpadde; her finnes også amerikamanat og mange våtmarks- og sjøfugler. Det er minst 500 fiskearter hvorav 45 prosent er endemiske (stedegne).

• Les mer om Fransk Guyanas geografi, Klima i Fransk Guyana, Dyreliv i Fransk Guyana og Planteliv i Fransk Guyana.

Befolkningen i 2021 var estimert til 306 448 personer (FN). Omkring 90 prosent av befolkningen bor ved kysten; innlandet har liten og svært spredt bosetning. 85,6 prosent bor urbant (2021, FN). Eneste store by er administrasjonssenteret Cayenne.

Befolkningen er blandet; om lag 65 prosent er av delvis afrikansk opprinnelse, et tall som inkluderer haitianske innvandrere, 14 prosent er av europeisk (hovedsakelig fransk) avstamning. Andre grupper er maroner (etterkommere av rømte afrikanske slaver), østasiater og amerindianere. Estimater av den etniske sammensetningen varierer blant annet på grunn av svært høy innvandring.

Befolkningen er meget ung; halvparten er under 25 år (INSEE). Kvinnene føder gjennomsnittlig 3,4 barn. Forventet levealder ved fødsel er 83,0 år for kvinner og 76,7 år for menn (2021, FN).

Fransk er offisielt språk; de fleste har kreolsk som hovedspråk. Minoriteter snakker blant annet portugisisk, hindustani og den kinesiske hakka-dialekten. Videre finnes seks amerindianske språk (kalin’a, teko fra tupi-guaraní-familien, wayana fra karib-familien, arawak, palikur fra arawak-familien og wayapi fra tupi-guaraní-familien) som må stort sett regnes som utrydningstruet.

Kristne utgjør 84,19 prosent av befolkningen; de fleste er romersk-katolske. Kinesere, andre østasiater og urfolk har egne religioner. 3,42 er ateister eller angir ikke noen religion (ARDA, 2015).

Fransk Guyana er et fransk oversjøisk departement som er inndelt i to arrondissementer, Cayenne og Saint-Laurent-du-Maroni, og 22 kommuner. Frankrikes president er statsoverhode og utnevner en prefekt til å lede lokalstyret i Fransk Guyana. Prefekt siden november 2020 er Thierry Quefflec. Frankrikes statsminister er regjeringssjef.

Fra 2015 har Fransk Guyana skiftet status fra departement og region til «én enkel territoriell enhet» (fransk: collectivité territoriale unique) med ett regionalt parlament. Denne statusen gir samme rettigheter som både fransk departement og region, og deles med Mayotte i Det indiske hav, Martinique i Karibia og Korsika i Middelhavet. Parlamentet har 51 medlemmer som velges for seks år.

Fransk Guyana sender to senatorer til det franske senat og to delegerte til den franske nasjonalforsamling.

De franske væpnede styrker i Fransk Guyana består av et infanteriregiment og et sjøforsvarsregiment. En fransk luftforsvarstropp, sjøforsvarstropp og en brannbrigade beskytter Gaia romobservatorium i Kourou.

Fransk Guyana er medlem av EU og Eurosonen.

Fransk Guyana var opprinnelig befolket av amerindianere. Kristoffer Columbus så kysten på sin tredje reise i 1498, men spanjoler gikk første gang i land i 1500. Et forsøk på å opprette en toskansk handelskoloni i 1608 mislyktes. På 1600-tallet var området under fransk, nederlandsk og britisk herredømme til britene trakk seg ut i 1667, året Cayenne ble grunnlagt, og nederlenderne i 1676.

Britiske og portugisiske tropper okkuperte området i 1809; det ble gitt tilbake til Frankrike i 1817. Innbyggerne fikk fransk borgerskap og representasjon i det franske parlamentet fra og med 1877.

Koloniens utvikling ble hemmet av at mer enn 70 000 franske straffanger ble deportert dit mellom 1852 og 1937. Spesielt beryktet var straffeanstalten på Île du Diable (Djevleøya) med enkelte berømte fanger som Alfred Dreyfus og Henri Charrière (1906-1973).

I 1946 ble kolonien et fransk oversjøisk departement. I 1968 ble det bygd en ny by og en rakettutskytningsbase, Guyanas romfartssenter, for ESA (European Space Agency) i Kourou, noe som har bidratt sterkt til økonomisk vekst. Enkelte grupper ville ha uavhengighet på 1960- og 1970-tallet. Mot slutten av 1970-årene økte Plan Vert (Grønn plan) produksjonen i jordbruk og skogbruk. Et forslag om delvis selvstyre ble avvist ved en folkeavstemning i 2010. I 2011 ble det oppdaget oljeforekomster om lag 165 kilometer utenfor kysten, men prøveboringer gav ikke tilfredsstillende resultater, og franske Total avsluttet boringen i 2019.

• Les mer om Fransk Guyanas historie.

Jordbruk og skogbruk står for omkring 18 prosent av sysselsettingen; skogbruket er viktigst. Viktige jordbruksprodukter er søtpotet, maniok, banan, ananas, sitrusfrukter, sukkerrør og grønnsaker og ris. Det er en del fiske, men rekefisket er gått tilbake. Primærnæringen står for 3,9 prosent av territoriets BNP (Ministère des Outre-mer).

Industri og mineralutvinning sysselsetter cirka 20 prosent. Viktige mineraler er gull, bauxitt og kaolin. Oljeutvinning som i Guyana har trolig ingen framtid; Frankrike har annonsert at det ikke kan utvinnes olje i landet fra 2040. Industrien er beskjeden; den består mest av fiskeprodukter og fremstilling av rom. Industrien står for 9,2 prosent av territoriets BNP (Ministère des Outre-mer).

Romfartssenteret i Kourou sysselsetter cirka 15 prosent; aktiviteten er økende.

Mange er sysselsatt i tjenesteytende næringer og det er noe turisme, som er et satsingsområde. Viktigste handelspartner er Frankrike.

Fransk Guyana er del av det franske skolesystemet: Skolegang er gratis og obligatorisk for barn i alderen 6–16 år. Siden 2014 har Fransk Guyana et offentlig universitet. Universitetsutdannelse gis ellers i fransk Vestindia på Gouadeloupe og Martinique eller i Frankrike. Institut Pasteur er et forskningsinstitutt i Cayenne.

Det er tre dagsaviser, blant annet France Guyane, og flere uke- og månedsaviser, for eksempel Presse de Guyane. Fransk TV (France Télévision, Arte og France 5) er tilgjengelig, dessuten finnes det offentlige regionale programmer. Antenne Créole Guyane (ACG) er en privat TV-stasjon. Kabel- og satellitt-TV tilbyr dessuten flere kanaler. Den offentlige radioen tilbyr en blandning av lokalstoff og saker produsert av de franske stasjonene. I tillegg finnes det mange private radiostasjoner.

De mest kjente forfatterne er romanforfatteren René Jadford (1899–1947) og poeten Léon-Gontran Damas (1912–1978) som ledet den karibiske litterære bevegelsen modernismo i 1920-årene, samt den franske forfatteren Henri Charrière (1906–1973) som skrev om flukten fra Djevleøya, der han var fange fra 1933 til 1945, i boken Papillon (1969; norsk oversettelse i 1971).

Henri Salvador (1917–2008) var sanger, gitarist og komponist.

Blant idrettsutøvere kan Lucie Décosse (født 1981) nevnes som vant gull i judo under OL i London i 2012.

Kulturlivet reflekterer de ulike bakgrunnene til de mange etniske samfunnene. I byene dominerer en blandet kreolsk kultur med karneval før fastetid som et årlig høydepunkt. Dette har innslag som kostymedesign, komposisjon av musikk og dansekonkurranser. Musikk og dans akkompagneres av en tromme. Franske ballader, pop og rock preger moderne musikk.

Innen kunst dominerer håndverk av tekstiler og keramikk samt treskjærerarbeider.

• Frankrike
• Sør-Amerika

• BBCs profilside om Fransk Guyana
• FNs data om Fransk Guyana
• Om Fransk Guyana hos det franske nasjonale statistikkbyrået INSEE
• Ministère des Outre-mer: Guyane (Frankrikes ministerium som er ansvarlig for blant annet Fransk Guyana)