aldehyder

Gruppen –CHO gir aldehydene visse felles kjemiske egenskaper. Blant annet kan de reduseres til primære alkoholer (–OH) og oksideres til karboksylsyrer (–COOH). Oksidasjonen går ofte så lett at aldehydene virker reduserende, og denne egenskapen kan brukes til å påvise dem. De deltar for øvrig i en lang rekke reaksjoner, blant annet addisjonsreaksjoner der de reagerer med stoffer som ammoniakk, blåsyre, natriumhydrogensulfitt og så videre.

Aldehydene kan også reagere innbyrdes, blant annet i aldolreaksjoner som foregår under innvirkning av alkali. Aldehydene er på grunn av sin reaktivitet nyttige forbindelser som brukes mye i organisk kjemisk industri.

Aldehydenes systematiske navn baseres på det alkanet som inneholder like mange karbonatomer som aldehydet. Endelsen -al føyes til hydrokarbonets navn og får for eksempel metanal for HCHO, og etanal for CH₃CHO. De enkleste aldehydene har fra tidligere av fått navn etter syrene de kunne oksideres til.

Formaldehyd, HCHO, fikk navn etter maursyre, acidum formicicum, og acetaldehyd, CH₃CHO, etter eddiksyre, acidum aceticum. Andre kjente aldehyder er benzaldehyd (bittermandelolje), kloral og en stor gruppe sukkerarter som kalles aldoser, hvor blant annet glukose (druesukker) hører med.

Etylalkohol (CH₃CH₂OH) oksideres i leveren til acetaldehyd (CH₃CHO) og videre via eddiksyre (CH₃COOH) til karbondioksid (CO₂). Dersom en person har tatt disulfiram (handelsnavn Antabus) som ledd i en kur mot alkoholisme, opphører oksideringen ved acetaldehyd, som gir ubehagelige symptomer. Metanol (CH₃OH) oksideres til formaldehyd (HCHO), som i vanlig oppløsning (formalin) brukes til desinfeksjon og til konservering av biologiske preparater.

Noen aldehyder, for eksempel formaldehyd, har en stikkende lukt og irriterer slimhinnene, mens andre er velluktende (kanelaldehyd, vanillin, benzaldehyd (som finnes i bitre mandler)), og mange benyttes til parfyme.

• oksidasjon
• alkoholer