diarki

Keiser Karl den store skilte det nåværende Andorra ut fra sine øvrige besittelser i Nord-Spania og overlot det til greven av Urgell. Hans etterslekt hadde området inntil slutten av 900-tallet, da grev Ermengol 6. overdro det til biskopen av Urgell. I henhold til en avtale i 1278 mellom biskopen og den franske greven av Foix har Andorra siden vært et diarki, opprinnelig med biskopen og greven som regenter. En etterkommer av greven på 1400-tallet, François Phoebus, ble konge av Navarra i 1479, og Andorra var blant hans øvrige besittelser. Hans dattersønns dattersønn Henrik 4. ble konge av Frankrike i 1589, og i 1607 bestemte han at Andorra skulle fortsette å være et diarki, men mellom den franske kongen og biskopen av Urgell, som nå var en del av Spania. Etter et kort mellomspill under den franske revolusjon og Napoleons styre ble diarkiet gjenopprettet av kong Ludvig 18., og det består fortsatt, siden 1993 som en grunnlovfestet bestemmelse. Landets to statsoverhoder er i dag Frankrikes president og biskopen av Seo de Urgell i Spania.

Da swazifolket i det sørlige Afrika ble samlet til ett rike av høvdingen Ngwane 3. på midten av 1700-tallet, ble det etablert et diarki der den mannlige regenten iNgwenyama (swazi, 'løve') var den øverste politiske og militære lederen, mens hans mor eller en annen eldre kvinnelig slektning var medregent med tittelen Ndlovukati ('hunelefant') og hadde rituelle og religiøse oppgaver. Ordningen ble grunnlovfestet da Swaziland (nå Eswatini) ble en selvstendig stat i 1968 og gjentatt i grunnloven av 2005. Den nåværende iNgwenyama er kong Mswati 3. (født 1968), og hans mor Ntfombi (født 1949) er Ndlovukati.

En svært omstridt grunnlovsendring i januar 2025 etablerte et diarki, der landet nå skal ha to presidenter, nemlig landets de facto diktator Daniel Ortega og hans hustru Rosario Murillo (født 1951), som var landets visepresident fra 2017.

Denne mikrostaten i det sørlige Italia har hatt diarki siden de første capitani reggenti (italiensk, 'kapteinsregenter') ble utpekt av Consiglio Grande e Generale ('det store allmenne råd') i 1243. Ordningen ble lovfestet i år 1600 og gjelder fortsatt, med valg av to nye kapteinsregenter blant rådets medlemmer hver sjette måned og skifte i april og oktober.