Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Sugesnabel
Sommerfuglenes sugesnabel brukes til å suge nektar fra blomster, og det kan feste seg pollen på sommerfuglen som kan fraktes til en annen blomst.
Sugesnabel
Lisens: CC BY SA 3.0

Insektpollinering er pollinering av blomster ved insekters hjelp. Blomstene besøkes av insekter på grunn av nektar eller pollen, og insektene får pollen på seg som de overfører til andre blomster. Insektpollinering er den vanligste formen for pollinering med hjelp av dyr, og har hatt enorm betydning for blomsterplantenes evolusjon. Mange insektpollinerte planter har store, iøynefallende blomster i klare farger.

Mange ulike grupper av insekter bidrar til å pollinere planter. Noen bidrar mye, som bier, humler og sommerfugler, mens det finnes også eksempler på pollinatorer hos blant annet biller, veps, kakerlakker og termitter.

Noen planter pollineres av mange ulike insekter, mens andre er spesialiserte. Mange insekter har tilpasninger til å leve av nektar og pollen, for eksempel lange tunger til å suge opp nektar. Det finnes insekter som har en tunge som er fire ganger så lang som kroppen.

Insektpollineringens evolusjon

Humle
Rødkløver som pollineres av en humle (dronning av kløverhumle Bombus distinguendus), Rinnleiret i Nord-Trøndelag, juli 2013.
Av /Norsk institutt for naturforskning.
Lisens: CC BY SA 3.0

Siden planter ikke kan flytte seg, er de helt avhengige av at noe eller noen flytter pollen og frø. Dette har gitt opphav til en rekke tilpasninger hos både plantene, og hos dyra som lever av dem. Insektpollinering har vært og er en av de viktigste måtene planter får spredd pollen på.

Insektpollinering har hatt avgjørende betydning for blomsterplantenes evolusjon og mangfold. Blomsterplantene hadde en periode med enorm artsdannelse i koevolusjon med insekter i den geologiske tidsperioden kritt.

Det er ikke avklart når insektpollinering oppsto i evolusjonen. Insektpollinering regnes som det opprinnelige for blomsterplantene, men har sannsynligvis oppstått før blomsterplantene. Enkelte nakenfrøa arter har insektpollinering. Eldste funn av insektpollinering er 163 millioner år gammelt, fra den geologiske tidsperioden jura.

Pollinering med ulike insektgrupper

Bier og humler

Pollenkurv
Mange pollensankere har en slags kurv på bakbena som de kan samle pollen i.
Av /Artsdatabanken.
Lisens: CC BY 3.0

Bier og humler er svært viktige pollinatorer, blant annet fordi de lever utelukkende av nektar og pollen både som larver og voksne. Svært mange plantearter pollineres av bier og humler, for eksempel marianøkleblom, rødkløver og torskemunn.

Bier samler nektar til bielarvene, som omdannes til honning. De fleste bier samler nektar til egne larver, mens sosiale bier samler til dronningens larver. Noen bier samler også pollen, som de samler i en pollenkurv.

Blomster som pollineres av bier har søt blomsterduft og gjennomsnittlig mengde nektar. Slike blomster har som regel ensymmetriske, det vil si at det kan legges et symmetriplan gjennom dem. Blomstene har ofte en slags landingsplattform for biene, og det er vanlig at flere blomster er samlet i en blomsterstand.

Blomster som pollineres av bier har mange ulike farger, for eksempel blå, rosa, fiolette, eller sterkt gule. Noen blomster som ser hvite ut for oss, ser neppe hvite ut for biene. Biene har godt syn for grønt, blått og UV-lys, men ikke rødt.

Bier og humler kan også fly relativt langt. Dermed kan de også overføre pollen fra planter som vokser med litt avstand fra hverandre, og bidra til genetisk mangfold.

Ikke alle bier og humler er nyttige pollinatorer. Tyvhumler biter hull i kronblad og stjeler nektar uten å bidra med pollinering.

Sommerfugler

Platanthera bifolia ssp. latiflora

Hvite blomster med sterk duft hos nattfiol (Platanthera bifolia ssp. latiflora), som er tilpasset pollinering med nattaktive sommerfugler. Foto fra: Norge, Skjelsvik

Voksne sommerfugler har en lang tynn tunge som de kan bruke til å suge opp nektar. Når tunga ikke er i bruk, kan sommerfuglene snurre den sammen til en rull. De fleste sommerfugler trenger tynn nektar for å klare å suge den opp.

Noen sommerfuglarter er aktive på dag, mens andre er aktive på natt (dagsommerfugler og nattsommerfugler). Forskjellige blomsterarter er tilpasset pollinering med dagsommerfugler og nattsommerfugler.

Dagsommerfugler bruker synet for å finne blomstene. De har godt syn, spesielt for UV-lys. Blomster som pollineres av dagsommerfugler kan ha mange forskjellige farger. Eksempler på blomster som kan pollineres med dagsommerfugler er ulike tistler, gullris og rødknapp.

Nattsommerfugler bruker duft, siden de pollinerer i skumringen eller om natta. Slike blomster er ofte hvite eller bleke. Et eksempel er nattfiol med hvite blomster som er tilpasset nattsommerfugler.

Sommerfuglene må lande på noe for å klare å suge nektar. Blomster som pollineres av sommerfugler er derfor enten relativt store eller har flere små blomster samlet i en blomsterstand med flat topp.

Fluer

Blomsterflue som pollinator.
Rafflesia
En åtselblomst som Rafflesia arnoldii tiltrekker seg åtselfluer ved å lukte råttent, og blir pollinert.
Av .

Mange fluearter liker sukkerholdig væske, og noen spiser også pollen. De fleste fluer som spiser nektar flyr ikke så langt mellom blomstene, og er derfor mindre nyttige for plantene siden de ikke kan frakte pollen særlig langt.

Mange fluer foretrekker gule blomster. Blomster som er tilpasset pollinering med fluer er små og åpne, gjerne flate eller grunne, med god tilgang til nektariene. De er radiærsymmetriske, det vil si at man kan legge flere symmetriplan gjennom blomstene. Blomstene er ofte gruppert i blomsterstander.

Blomster som pollineres av fluer har som regel mild duft, og produserer som regel en konsentrert nektar jevnt gjennom dagen. Slike blomster er for eksempel utbredt i rosefamilien, som hos eple, rogn eller mure.

Noen fluer er mer spesialiserte til å pollinere, for eksempel blomsterfluer, som er tilpasset til å leve på pollen og også kan fly et stykke mellom planter. Et annet eksempel er humlefluer.

Åtselfluer kan bli lurt til å pollinere av enkelte plantearter. Blomstene har duft og farge som et åtsel, og når fluene kommer for å legge egg, får de pollen på seg. Åtselblomster er som regel plassert nær bakken. Et eksempel er Rafflesia som finnes i skogbunnen enkelte steder i Asia. Her er det kun en enorm blomst som sees over bakken, mens resten av planten lever som parasitt på trær.

Veps

Ophrys insectifera

Flueblom har besøk av graveveps fra slekta flueblomstgraveveps. Foto fra Allindelille Fredskov ved Ringsted i Danmark.

Veps er ikke de viktigste pollinatorene, men det er flere eksempler på arter av veps som pollinerer, for eksempel planter i skjermplantefamilien (som bjørnekjeks og kvann). Et eksempel på ekstrem spesialisering til pollinering med veps er flueblom, som imiterer hunner av graveveps og blir pollinert av hannene.

Trips

Calluna vulgaris

Det finnes en art av trips som gjennomgår hele livssyklus i blomster av Calluna vulgaris, røsslyng. Foto frå: Storedal, Læsø, Danmark

Trips er små insekter, 1–2 mm lange, som har munndeler som kan stikke hull og suge ut innhold. Noen trips kan stikke hull på pollenkorn og suge ut væsken, slik at pollenkornet ødelegges. Det kan være hundrevis av trips til stede i en blomsterstand, slik at de kan få betydning som pollinatorer selv om de er svært små.

I varme strøk kan antallet individer av trips øke veldig kjapt, slik at de kan nyttiggjøre seg uforutsigbar blomstring. Pollinering med trips kan også være en løsning for blomster som har så liten åpning at større insekter ikke slipper til. I blomstene hos røsslyng lever en art av trips som gjennomgår hele livssyklus inne i blomsten.

Biller

Pollinering med biller er funnet hos flere planter som oppsto tidlig i blomsterplantenes evolusjon, og hos flere nakenfrøa arter. Billepollinering er mest utbredt på den sørlige halvkule, i tørre eller tropiske strøk. Bortimot 200 plantearter er trolig utelukkende pollinert av biller.

Blomster som pollineres av biller er åpne og har lett tilgang til pollen, for eksempel soleiefamilien og myrkonglefamilien. Blomstene er som regel hvite, kremfargede eller grønne. Duften er som regel sterk, ofte av frukt eller krydder. Noen ganger kan det lukte litt råttent eller som svette fra et pattedyr.

Blomstene har som regel mye pollen, siden billene spiser en god del pollen. De har lite eller ingen nektar. Billene er også kjent for å rote og ødelegge i blomstene de besøker, de spiser blomsterdeler og legger igjen avføring.

Maur

Maur er enormt utbredt, men de er sjelden nyttige som pollinatorer. Maur er tiltrukket av alt som smaker sukker og kan gjerne oppsøke blomster, men de er glatte og kan ikke fly. De kan derfor sjelden frakte pollen fra en blomst til en annen.

Men det finnes en liten gruppe planter som er tilpasset maurpollinering. Slike planter har små blomster som er festet bortimot direkte på stengelen, og er ofte slynget rundt andre planter. Et annet fellestrekk er at artene ikke kan sette frø med eget pollen. Noen eksempler finnes i nellikfamilien og slireknefamilien.

Siden maur kan være nektartyver og også i en del tilfeller ødelegge blomster, har mange planter evolvert barrierer mot maur, for eksempel de klissete partiene på stengelen hos flere arter av tjæreblom.

Gresshopper

Pollinering med gresshopper er sjelden, men det finnes noen få eksempler på dette på øyene Galapagos og Reunion. Et eksempel er hos orkideen Angraecum cadetii.

Termitter

Pollinering med termitter er sjelden, men er funnet hos orkideen Rhizanthella gardneri i vestlige strøk av Australia. Denne orkideen lever for det meste under bakken, som en parasitt på røttene til busker i slekten Melaleuca. Blomstene til orkideen er dypt fiolette og stikker så vidt opp av det råtnende løvet på bakken. De er åpne, slik at termittene slipper enkelt til.

Kakerlakker

Pollinering med kakerlakker er også en sjeldenhet, men det finnes et fåtall rapporter om mulig overføring av pollen ved hjelp av kakerlakker. Blomstene hos planten Uvaria elmeri (Annonaceae) i Malaysia er beige eller brune, lukter sopp og råtten ved, og besøkes av kakerlakker om natta. Et annet eksempel er funnet i Fransk Guyana, der blomster som duftet acetoin – et stoff som kakerlakker bruker i kommunikasjon – ble besøkt av kakerlakker.

Selvpollinering og kloning

Løvetann
De fleste frøene hos en løvetann dannes med kloning, men løvetann er likevel avhengig av insekter for pollinering på grunn av dobbelt befruktning.
Løvetann
Lisens: CC BY SA 3.0

Noen arter er tilsynelatende insektpollinerte, men i praksis selvpollinerende. Dette er utbredt i arktiske og alpine strøk, der tilgangen til insekter kan være lav og uforutsigbar.

Mange planter formerer seg også med ulike former for kloning (produserer for eksempel frø aseksuelt), men har likevel blomster som besøkes av insekter. Et eksempel er løvetann. Det er vist at løvetann produserer mesteparten av frøene ved kloning, mens en liten andel (2 prosent) produseres ved befruktning.

Planter har dobbel befruktning, av både frøemne og anlegg for næring til frøet. Hos noen planter kan frøanleggene utvikles uten befruktning, mens anleggene for å lage næring krever befruktning. Dermed kreves pollinering selv om frøene produseres aseksuelt, for at frøet skal ha nok næring til spiringen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg