Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Kaukasus

russisk Kavkaz eller Kavkazskije Gory (kaukasiske fjell)

engelsk Caucasus

Uttale
kˈaukasus
Kaukasus

Kaukasus. Fra Store Kaukasus.

Av /KF-arkiv ※.
Elbrus
I det vestlige Kaukasus ligger Elbrus (5642 meter over havet), det høyeste fjellet i Europa og Russland.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Shakhdag
Fjellet Shakhdag i Aserbajdsjan er en del av Kaukasus.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Landskap i Georgia
Landskap i den georgiske delen av Kaukasia, i landskapet Svaneti. Kaukasus-fjellene i bakgrunnen.
Aragats
Aragats, Armenias høyeste fjell, er en del av Kaukasus.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kaukasus er et fjellområde mellom Svartehavet i vest og Det kaspiske hav i øst. Fjellene er del av det større landskapet Kaukasia.

Kaukasusfjellene består av to kjeder. Hovedkjeden, Store Kaukasus (russisk: Bolsjoj Kavkaz), strekker seg 1200 kilometer øst-sørøstover langs Russlands sørgrense mot Georgia fra svartehavskysten til Det kaspiske hav nord for Baku. Lenger sør går Lille Kaukasus i en bue gjennom Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.

Store Kaukasus regnes som det sørlige skillet mellom Europa og Asia, men er også en viktig forbindelseslinje mellom de to verdensdelene.

Geologi

Store Kaukasus løftet seg opp for omtrent 25 millioner år siden og består for det meste av krystallinsk fjell, særlig granitt. I vest og i den sentrale delen ligger granitten i dagen, mens i øst ligger sedimentære lag øverst. Høyeste topp er den utdødde vulkanen Elbrus (5642 meter over havet) som ligger i Russland og som regnes som Europas høyeste fjell. Mellom toppene har fjellkammen en gjennomsnittlig høyde på omkring 3000 meter over havet.

Lille Kaukasus er frontfjellene på Den armenske høyslette. Høyeste topp er Aragats på 4090 meter over havet, som også er Armenias høyeste fjell.

Geologisk er Kaukasus del av en alpin fjellkjedefolding som strekker seg langs hele Eurasias sørgrense fra Atlanterhavet via Kaukasus og Himalaya til Indonesia. Vulkansk aktivitet har i høy grad formet landskapet, og hele Kaukasus er preget av kraftig jordskjelvaktivitet. Området har også rike forekomster av blant annet tinn, kobber, bly, sink, wolfram og gull.

Klima

Store Kaukasus utgjør en barriere mellom temperert og subtropisk klima og hindrer passasje av kalde luftmasser sørover og varm luft nordover. Sørskråningen er bratt, og har rikelig med nedbør. Nordskråningen er slakere, og klimaet er tørrere. Nedbøren er høyest vest i fjellene – opptil 4000 millimeter i året – og minker mot øst. Det faller også mer nedbør oppe i fjellene enn i de lavereliggende områdene rundt. Temperaturkontrastene mellom vinter og sommer er særlig skarpe i Lille Kaukasus grunnet et mer kontinentalt klima.

Plante- og dyreliv

Kaukasus kan ses som et biologisk veikryss mellom Europa, Midtøsten og Asia. Kaukasia-regionen som Kaukasusfjellene er en del av, er blant regionene med høyest biodiversitet i verden. Blant annet er floraen svært artsrik, og særlig i de alpine områdene er det mange endemiske arter. Artsmangfoldet er imidlertid under press, og regionen har mistet 3/4 av sin opprinnelige, naturlige vegetasjon grunnet blant annet overbeite, forurensning og ulovlig hogst.

Dyrelivet er også rikt. Det finnes blant annet gaupe, rev og fire underarter av brunbjørn. Blant de stedegne artene er to arter villgeit, kubantur og dagestantur, samt en underart av hjort, (Cervus elaphus maral) som finnes opptil rundt 3000 meter over havet. Kaukasus er også en viktig korridor for trekkfugler og har mange arter av hekkende rovfugler.

Befolkning

Kaukasusfjellene har vært bebodd av mennesker i tusener av år, og regionen har vært en viktig forbindelse mellom Europa og Asia. Dette, samt den kompliserte geografien, har bidratt til svært stor etnisk og språklig diversitet i Kaukasia. Det bor rundt seks millioner mennesker i Kaukasusfjellene, og over 20 millioner mennesker fordelt på minst 40 ulike folkeslag i hele Kaukasia. Det snakkes også en lang rekke kaukasiske, iranske og tyrkiske språk.

Islam er en viktig religion, særlig blant de tyrkisktalende folkene, men også kristendommen er godt representert ved blant annet den ortodokse kirke, særlig blant georgierne, og den armensk-ortodokse kirke i Armenia. I tillegg finnes det flere mindre religiøse grupper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg