Middelhavet

• Areal: 2 500 000 kvadratkilometer
• Middeldybde: 1430 meter
• Største dyp: 5267 meter
• Oppholdstid: 80–100 år

Middelhavets areal er om lag 2 500 000 kvadratkilometer, og dets lengde østover fra Gibraltarstredet til Syria er 3860 kilometer. Det midlere dypet er 1430 meter, men store arealer av havbunnen er dypere enn 3000 meter. Det største dypet, kalt Calypsodypet, går ned til 5267 meter, og finnes like vest for Peloponnes.

Middelhavet er omkranset av land med relativt små åpninger til andre hav. I vest er det forbundet med Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet. I nordøst er det forbindelse inn til Svartehavet gjennom Dardanellene, Marmarahavet og Bosporus. I følge Den internasjonale hydrografiske organisasjon går grensen for Middelhavet ved sundet Dardanellene. Det vesle Marmarahavet regnes verken til Svartehavet eller Middelhavet. I sørøst har Middelhavet etter 1869 også en forbindelse til Rødehavet via Suezkanalen.

Mellom Sicilia og Tunisia er det en grunn terskel på 350 meter som deler Middelhavet i to basseng. Fra vest mot øst omfatter det vestlige bassenget Alboransjøen, Baleariske hav, Liguriske hav og Tyrrenske hav, mens Joniske hav, Adriaterhavet og Egeerhavet hører til det østlige bassenget.

Tilløpene er ikke særlig vannrike, og etter at Aswan-dammen ble bygget er ferskvannstilførselen til Nilen halvert til 1400 m³s^-1. Mye av ferskvannstilførselen kommer derfor fra Svartehavet, som har lav saltholdighet på grunn av de mange tilløpene og liten utskiftning. Klimaet rundt Middelhavet er tørt og varmt, og fordampningen overstiger langt ferskvannstilførselen. Saltholdigheten blir derfor høy, med opptil 39,5 promille i øst og avtagende vestover. Tapet ved fordampningen kompenseres ved en overflatestrøm fra Atlanterhavet gjennom det 14 kilometer brede Gibraltarstredet. Stredet har en terskel med en komplisert topografisk form – det største terskeldypet, Camarinal-terskelen, er 280 meter.

Ved bunnen i Gibraltarstredet strømmer det ut vann med opptil 38,4 promille salt med hastighet opptil 4 knop. Dette salte vannet blandes etter hvert med atlanterhavsvann, men kan likevel spores over store deler av det nordlige Atlanterhavet. Vannmassene som strømmer ut, har kommet hele veien fra det østlige bassenget i form av en understrøm langs den europeiske kysten i et lag mellom 200 og 600 meters dyp. Disse vannmassene blir dannet ved konveksjon om vinteren langs sørkysten av Tyrkia, ved at tyngre overflatevann skifter plass med lettere vann nede i dypet. Utvekslingen mellom Middelhavet og Atlanterhavet gir en oppholdstid på 80 til 100 år for vannmassene i Middelhavet.

I stredet oppstår ofte indre bølger i sprangsjiktet mellom atlanterhavsvann og middelhavsvann. Disse kan påvirke overflatebølgene og skape signaler som kan observeres fra satellitt.

Man antar at Gibraltarstredet har vært lukket for om lag seks millioner år siden, og muligens flere ganger, slik at vannet i Middelhavet fordampet. Vitnesbyrd om dette er saltavleiringer som er funnet ved boringer i det vestlige Middelhavet, under de nyere sedimentene på havbunnen.

I det åpne Middelhavet er vintertemperaturen i overflaten 13–18 °C; om sommeren 22–27 °C, høyest i øst. Under om lag 1000 meter er saltholdighet og temperatur bemerkelsesverdig homogene, med cirka 38,4 promille og 13 °C i vest og 38,7 promille og 13,6 °C i øst. Dypvannet er rikt på oksygen (4,8 ml l^-1) på grunn av kraftig vinter-konveksjon i Golfe de Lyon og det sørlige Adriaterhavet. De kalde fall-vindene (mistral og bora) skaper de rette vilkårene for dypkonveksjonen ved at de avkjøler havoverflaten.

Middelhavet er meget fattig på plantenæringsstoffer. Produksjonen av planteplankton er derfor liten, og vannet svært klart, især i øst. Selv om artsrikdommen av dyr er stor, er fiskeriene i mengde relativt beskjedne.

Tidevannet er vesentlig halvdaglig og tidevannsforskjellen liten, sjelden mer enn 30 centimeter. Unntak er Gabèsbukta med 2 meter, og rundt Venezia og Trieste med 1,0 til 1,2 meter.

I Adriaterhavet kan fallvinder (bora) fra de omkringliggende fjellene skape stående svingninger i vannstanden (seiche) som kan gi ekstra høy vannstand i nord der særlig Venezia ligger utsatt til. I Adriaterhavet og Baleariske hav forekommer også meteo-tsunamier som kan skape store ødeleggelser i havner.

Befolkningskonsentrasjonen rundt Middelhavet er størst i de nordvestlige delene og helt i øst, ikke minst i sommermånedene hvor turismen medfører en enorm økning i folketallet. Det er også her problemene med forurensende utslipp er størst; kloakk og avrenninger fra landbruket tilfører kystvannet næringsstoffer som i områder av Middelhavet med liten utskiftning av vannmassene medfører eutrofiering. Også oljetransport til havs og avfall fra industri medfører forurensninger. Enkelte kystområder har opplevd reduksjoner i fiskebestandene som følge av forurensning.

Middelhavet er sårbart for klimaendringer. Økende fordampning gir økt saltholdighet og dermed sterkere lagdeling. Dermed blir utskiftningene med næringsrikt vann fra dypet hemmet, slik at livsbetingelsene i de øvre vannlagene blir forverret.

• Middelhavets historie
• Flyktningkrisen i Middelhavet