Voltaire kom fra en borgerlig familie i Paris og fikk sin utdanning hos jesuittene, som ga ham en grundig skolering i klassisk kultur. Som 20-åring gjorde han seg bemerket i salongene, som siden presiøsitetens tid var en viktig arena der dikterne kunne pleie kontakten med øvrigheten.
Voltaire gikk derimot for langt i sine satiriske dikt om regenten Filip av Orléans og ble derfor fengslet i Bastillen. Der skrev han sitt første verk med signaturen Voltaire, tragedien Oidipe fra 1718, som ble en publikumssuksess. I 1726 havnet Voltaire i Bastillen på nytt etter en konflikt med en adelsmann. Han fikk slippe ut på den betingelsen at han forlot landet. Dermed dro han til England. Her satte Voltaire seg inn i naturvitenskap og moderne erfaringsfilosofi.
Ved tilbakekomsten skrev han Lettres philosophiques sur les Anglais fra 1734, en beskrivelse av engelske forhold som innebar en indirekte kritikk av de franske. Dette verket var både årsak til og symptom på den franske opplysningstidens voksende anglomani. Det Voltaire her særlig verdsetter ved nabolandet er dets toleranse for flere trossamfunn, dets liberale politikk og handel samt Isaac Newton med hans teorier om gravitasjonskraften.
Verket kom ut uten det franske sensurapparatets godkjenning og ble umiddelbart dømt til å brennes, samtidig som det kom en ny arrestordre på Voltaire. Han søkte da tilflukt hos sin nye elskerinne, forfatteren og Newton-oversetteren Émilie, markisen av Châtelet, i hennes slott i Champagne. Her dyrket han sitt forfatterskap i tillegg til å drive naturvitenskapelige eksperimenter.
Etter elskerinnens død i 1749 fulgte Voltaire en oppfordring fra Fredrik 2 av Preussen om å slå seg ned hos ham. Her skrev han sitt mest kjente historiske verk, Le Siècle de Louis XIV fra 1751, som roser den franske kulturen under Ludvig den 14. og som har bidratt til at klassisismen huskes som Frankrikes store stilepoke. Av hans øvrige historiske verker kan nevnes Histoire de Charles XII fra 1731 (norsk oversettelse i 1943) om Karl 12 av Sverige. Forholdet til Fredrik 2 ble snart dårlig, og Voltaire forlot Preussen i 1753.
I 1758 kjøpte han et slott og landsbyen Ferney i Frankrike, nær den sveitsiske grensen. Her formet han samfunnet rundt seg etter sine egne filosofiske idealer. Han skrev uten stans og sendte ut bøker, brev og småskrifter med kritikk av de juridiske, religiøse og sosiale forholdene i Frankrike. I 1778 reiste han til Paris der han ble gjenstand for stor hyllest, men han døde kort etter, en måned før sin store motstander, Jean-Jacques Rousseau.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.