Erfaringene fra en sentral stilling i dansk statstjeneste gjorde at Vogt fikk dyp motvilje mot eneveldet. Etter Kielfreden i januar 1814, da det ble bestemt at Danmark skulle avstå Norge til Sverige, forfattet han Nordmannsforeningens støtteadresse til Christian Frederik og tok opp private lån for å hjelpe nordmenn i Danmark til å reise hjem. Selv tilbød han Christian Frederik sine tjenester, med den følge at han ble medlem av finanskomiteen som Riksforsamlingen på Eidsvoll nedsatte i mai 1814. I rundt tre måneder var Norge da et selvstendig land med egen grunnlov, og Christian Frederik som konge. Etter en kort krig mot Sverige ble Mossekonvensjonen, som godkjente unionen mellom Norge og Sverige, inngått i august 1814.
Senere dette året klarte Vogt å komme seg til Norge, og i oktober ble han konstituert som sjef for Finansdepartementet etter Poul Christian Holst, som var valgt til det overordentlige Storting. Da foreningen med Sverige var inngått, skrev Vogt til kronprins Karl Johan om sitt ønske om å tre inn i norsk statstjeneste og ble omgående utnevnt til ekspedisjonssekretær i Finansdepartementet.
Herman Wedel Jarlsberg var finansminister og regjeringens dominerende medlem, og mellom ham og Vogt oppstod det et nært og fortrolig samarbeidsforhold. De delte både politisk holdning og synet på de finanspolitiske problemene. Wedel var utvilsomt den drivende kraft, men Vogts arbeidsevne og administrative kreativitet gav et viktig bidrag til sanering av pengevesenet og etablering av statens finansielle grunnlag. I sine erindringer gir Vogt flere ganger uttrykk for beundring og hengivenhet for Wedel.
Vogt var i 1815 medstifter og medredaktør for Den Norske Rikstidende, og her kritiserte han – til kronprins Karl Johans sterke mishag – det unionelle orlogsflagget. Dette flagget var det svenske orlogsflagget med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen. Vogt skulle være norsk forhandler i gjeldsoppgjøret med Danmark (etter oppløsningen av unionen), men ble på grunn av kritikken mot flagget erstattet av Poul Christian Holst. Da regjeringen foreslo Vogt konstituert i Holsts stilling som statssekretær (regjeringens sekretær), beordret kronprinsen regjeringen «at foreslaae et andet Subject» (altså å finne en annen person). Vogt svarte med å søke avskjed, men den gjensidige uviljen fortok seg nokså snart, og da Holst etterfulgte Wedel som statsråd i 1822, ble Vogt utnevnt til statssekretær.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.