cerium

Ceriummetall brukes i legering med andre lantanoider til en rekke formål. Den mest brukte legeringen er mischmetall, som inneholder cirka 50 prosent cerium, 25 prosent lantan, 18 prosent neodym, 5 prosent praseodym og 2 prosent andre lantanoidemetaller. Mischmetall blir brukt som legeringsmetall for jern og stål, samt i aluminium- og magnesiumlegeringer.

Høytemperaturlegeringer tilsettes små mengder cerium (cirka 0,1 prosent) for å øke bestandigheten mot korrosjon ved høye temperaturer. Med jern gir cerium pyrofore legeringer (auermetall) som lenge ble brukt som «flintstein» i fyrtøy og gasstennere. Den samme legeringen brukes til sporing av prosjektiler. Prosjektilets overflate dekkes med denne legeringen. Luftmotstanden får legeringen til å oksidere og dermed gløder overflaten til prosjektilet.

Cerium(IV)oksid, CeO₂, i blanding med thorium(IV)oksid, ThO₂, får en svakt lysende gassflamme til å sende ut et kraftig, dagslyslignende lys. Dette utnyttes i auerbrennere.

Cerium(IV)oksid kan brukes som katalysator, blant annet for å gi fullstendig forbrenning i selvrensende stekeovner, eller for å øke lysintensiteten i karbonlysbuelamper som tidligere ble brukt i kinoprojektorer.

En svært viktig anvendelse av cerium(IV)oksid i dag er i avgasskatalysatorer for biler. En liten mengde CeO₂ øker levetiden til katalysatoren og reduserer CO-utslippene betydelig ved at CO (karbonmonoksid) delvis oksideres til karbondioksid. I tillegg oksideres hydrokarboner som ikke har blitt fullstendig forbrent.

Cerium katalyserer dessuten reduksjonen av NOx til nitrogengass. Tabletter basert på cerium(IV)oksid kan brukes for å redusere utslippene av dinitrogenoksid i forbindelse med produksjon av gjødsel.

Cerium(IV)oksid brukes også som poleringsmiddel for optiske glass, videre som tilsetning til glass som er utsatt for røntgenstråling og annen stråling for å hindre avfarging, for eksempel i fargefjernsynsrør hvor elektronstrålingen ellers ville ødelegge bildets fargekvalitet.

Cerium brukes også i sparepærer. Disse pærene gir fra seg lys i blått, grønt og rødt, slik at det resulterende lyset ser hvitt ut for øyet. Det er en blanding av cerium, lantan og terbium som gir den grønne fargen.

Cerium(III)sulfid, Ce₂S₃, brukes som rødt pigment i leker. Tidligere ble kadmiumsulfid brukt til dette, men kadmium er svært giftig og må om mulig unngås.

Cerium(III)oksalat, Ce₂(C₂O₄)₃\(\cdot\)10H₂O,er et fargeløst, vannløselig, krystallinsk pulver som kan brukes mot brekninger ved reisesyke.

I sine kjemiske forbindelser opptrer cerium med oksidasjonstall III eller IV. Sure løsninger av cerium(IV) er sterkt oksiderende og blir brukt som oksidasjonsmiddel i preparativ organisk kjemi og i analytisk kjemi. Det viktigste oksidet av cerium er cerium(IV)oksid, CeO₂. Andre viktige ceriumforbindelser er cerium(III)nitrat, Ce(NO)₃, og cerium(IV)sulfat, Ce(SO₄)₂.

Cerium har fire allotrope former. α-Cerium har en massetetthet på 8,24 g/cm³, mens β- og γ-cerium har en massetetthet på 6,70 g/cm³ ved 25 °C.

Naturlig forekommende cerium består av fire isotoper med nukleontallene 136, 138, 140 (88,5 prosent) og 142. I tillegg kjenner man 19 kunstig fremstilte, radioaktive isotoper.