Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Logg inn eller registrer deg☞

Versj. 65
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 9. desember 2020. Artikkelen endret 4 tegn fra forrige versjon.

I norsk offentlig statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder, et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by.

Norge hadde i alt 991 tettsteder i 2020. Av disse er 107 byer i den forstand at de før 1992 hadde en formell bystatus (gjelder 46 bykommuner), eller at de senere har fått bystatus gjennom eget, kommunalt vedtak (gjelder 61 nye byer). Slike enkeltvedtak gjelder ikke kommunen som sådan, men ett eller flere tettsteder i de kommunene som har gjort slike vedtak.

Bakgrunn

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning og omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i svært mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i bykommunene avspeilet ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst var det umulig via et slikt administrativt bybegrep å fange opp en betydelig urbanisering utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status. Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Med dette vedtaket har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand. De tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» som er underlagt samme lovgivning.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er etter dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for slike tettsteder. Et slikt vedtak med senere godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men kan ha betydning for markedsføringen og profileringen av byen/byene, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

Etter dette har Norge per 2020 i alt 107 byer hvorav 46 var administrative byer (bykommuner) frem til 1992, mens det for de 61 andre byene (tettstedene) er vedtatt bystatus ved kommunalt egetvedtak senere. Ettersom dette i noen tilfeller gjelder flere tettsteder i samme kommune, ligger tallet på nye byer noe høyere enn tallet på kommuner som har gjort slike vedtak.

Det er verdt å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus, ikke har gjort noen geografisk avgrensning av denne «byen». Det kan derfor ikke gis regelmessig befolkningsstatistikk for folketallet i de nye «byene», bare for tettsteder slik de avgrenses av Statistisk Sentralbyrå årlig.

Byene i Norge

Tabellen under gir en fylkesvis opplisting av de tidligere administrative byene (status per 1992) og byene som er opprettet etter 1992 på grunnlag av kommunalt egetvedtak (markert med asterisk*). I en rekke tilfelle har disse nye byene tidligere hatt bystatus, men har senere mistet den, i stor grad som følge av endringer i kommuneinndelingen.

** Hønefoss hadde bystatus i 1964 da den ble slått sammen med Hole, Norderhov, Tyristrand og Ådal til bykommunen Ringerike som videreførte bystatusen frem til 1992. Senere har kommunesenteret Hønefoss fått bystatus ved egetvedtak. På denne bakgrunn er ikke Hønefoss betraktet som en "ny by". Svelvik var en kommune i tidligere Vestfold, fra 2020 del av Drammen kommune i Viken fylke. Svelvik er derfor oppført på Viken i oversikten.

Tettsteder

På bakgrunn av det som er anført over, er både det tidligere bybegrepet (basert på bykommuner) og de nye byene (basert på kommunale egetvedtak) uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det har både avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse svært ofte vært nokså tilfeldig. Ikke minst har den meget varierende praksisen i kommunene etter 1992 hva gjelder opprettelsen av nye byer etter egetvedtak, vist seg nokså tilfeldig. Til overmål gis det ikke folketall i offentlig statistikk for disse nye byene ettersom de ikke er gitt noen klar avgrensning.

Vi har her i landet bare ett bybegrep som er klart geografisk definert, og som det gis løpende befolkningsstatistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter på den måten både landets største by, Oslo, med 1 036 059 innbyggere, og et lite fiskevær som Husøy i Senja kommune med 304 innbyggere (2020-tall). Tettstedene er dynamisk avgrenset, det vil si at grensene justeres etterhvert som det bymessig bebygde området endrer seg.

På denne bakgrunn kan hverken folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene eller byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak brukes i en beskrivelse av byutviklingen eller urbaniseringen. Det er bare tall basert på tettstedsdefinisjonen som kan brukes for å beskrive omfanget av urbaniseringen og utviklingen i denne over tid. Bare tettstedstallene er ellers egnet som grunnlag for en rangering av tettstedene (byene) etter folketall.

Nedenstående tabell viser de 60 norske tettstedene som har over 10 000 innbyggere i 2020. Tabellen viser også hvilke kommuner som helt eller delvis inngår i de enkelte tettstedene (kommuner etter kommunegrensene fra 2020).

Nr Tettsted Kommuner 2001 2020
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Lier 775 497 1036059
2 Bergen Bergen 206664 259 958
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162 911 228 287
4 Trondheim Trondheim 141 447 189 271
5 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93 957 116 373
6 Drammen Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker 87 473 109 416
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien, Bamble 83 849 93 778
8 Kristiansand Kristiansand 61 785 64 596
9 Ålesund Ålesund, Sula 36 399 53 905
10 Tønsberg Tønsberg, Færder 43 591 53 018
11 Moss Moss, Vestby 33 635 47 397
12 Haugesund Haugesund, Karmøy 39 326 45 352
13 Sandefjord Sandefjord 37 728 44 968
14 Bodø Bodø 30 518 42 102
15 Tromsø Tromsø 50 131 40 926
16 Arendal Arendal, Grimstad 30 397 37 815
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27 788 28 434
18 Halden Halden 21 571 25 838
19 Larvik Larvik 22 306 24 779
20 Askøy Askøy 14 971 23 958
21 Kongsberg Kongsberg 16 889 22 471
22 Jessheim Ullensaker, Eidsvoll 12 012 21 598
23 Molde Molde 18 243 21 260
24 Lillehammer Lillehammer 18 910 20 933
25 Harstad Harstad 18 507 20 920
26 Horten Horten 16 971 20 585
27 Gjøvik Gjøvik 17 001 20 474
28 Ski Nordre Follo, Ås 17 895 20 144
29 Mo i Rana Rana 10 124 18 898
30 Korsvik* Kristiansand - 18 426
31 Kristiansund Kristiansund 16 693 18 210
32 Tromsdalen* Tromsø - 17 495
33 Hønefoss Ringerike 13 845 16 260
34 Alta Alta 11 649 15 484
35 Elverum Elverum 11 924 15 248
36 Stjørdalshalsen Stjørdal 9 009 14 868
37 Askim Indre Østfold 11 997 14 592
38 Leirvik Stord 10 910 14 198
39 Narvik Narvik 14 117 14 092
40 Osøyro Bjørnafjorden 6 897 14 046
41 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7 766 13 932
42 Grimstad Grimstad 9 010 13 543
43 Drøbak Frogn 11 150 13 485
44 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10 785 13 300
45 Nesoddtangen Nesodden 10 923 13 102
46 Steinkjer Steinkjer 10 570 12 976
47 Bryne Time, Klepp 12 084 12 308
48 Kongsvinger Kongsvinger 11 042 12 088
49 Knarrevik/Straume Øygarden 8 408 11 711
50 Kopervik Karmøy 7 025 11 574
51 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8 210 11 520
52 Egersund Eigersund 9 312 11 484
53 Lommedalen* Bærum - 11 127
54 Mandal Lindesnes 9 694 11 053
55 Brumunddal Ringsaker 8 210 10 919
56 Ås Ås 7 744 10 896
57 Førde Sunnfjord 8 426 10 420
58 Levanger Levanger 8 061 10 333
59 Konnerud* Drammen - 10 314
60 Søgne Kristiansand 6922 10 123

* Nytt tettsted, utgjorde 2001 del av et nærliggende, større tettsted

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker