fargesymbolikk

Bruk av farger som symbolske tegn eller markører er utbredt. Farger på klær, kosmetikk og tilbehør kan signalisere hvordan man betrakter seg selv med hensyn til kjønn, alder og sosial kapital. Fargene kan dessuten virke inn på hvordan man blir oppfattet av andre.

For uniformerte yrkesgrupper som representerer sentrale institusjoner, for eksempel helsepersonell og politi, samt ansatte i Forsvaret eller trossamfunn, gjelder vanligvis normerte fargekoder.

Bruk av bestemte farger for å uttrykke stemning eller sinnstilstand er utbredt i sosiale sammenhenger. Blomster som formidler av følelser og tanker, er fastlagt i blomsterspråket.

I eldre kristen kunst refererer fargene ofte til standardiserte symboler. I moderne kunst kan fargene stå for mer individuelle oppfatninger.

Signaler, som trafikklys for tog, biler, skip og fly, benytter internasjonalt vedtatte fargesymboler, som grønt, gult og rødt.

Hva farger symboliserer, varierer over tid, mellom land og med hensyn til hvilken sammenheng de opptrer i. Avhengig av kultur og tradisjon kan farger fremtre med skiftende symbolikk. Følgende liste over fargenes symbolske betydninger er derfor mer veiledende enn utfyllende.

• Hvitt er oppfattet som farge for lys, uskyld, renhet og fred. Men i Romerriket ble hvitt brukt for å uttrykke sorg, slik hvitt også forstås i Japan.
• Svart kan stå for død og sorg. Men svart kan også symbolisere moderasjon, eleganse eller modernitet.
• Grått kan symbolisere nøytral saklighet og visdom. Grått kan også stå for det ubevisste.
• Rødt er blodets farge og symboliserer liv, energi og kjærlighet. Men rødt kan dessuten signalisere lidenskap og revolusjon. Som politisk farge symboliserer rødt venstresiden. I enkelte land, for eksempel Kina, står rødt for rikdom.
• Rosa symboliserer følsomhet og romantikk, men også manglende realitetsorientering.
• Blått symboliserer trofasthet og stabilitet, men også indre ro, intuisjon eller stillstand.
• Fiolett kan symbolisere åndelighet, verdighet og visdom. Fiolett kan også symbolisere mystikk. Fiolett er en sentral farge i hinduismen.
• Purpur (blårød fargenyanse) er kjent siden antikken som en meget kostbar farge som har blitt benyttet til farging av tekstiler. Purpur symboliserer makt og rikdom.
• Turkis er en blågrønn farge som kan symbolisere vennskap, dialog og sjarm. I religiøs forstand kan turkis stå for sjelens frigjøring.
• Gult kan symbolisere vitalitet og varme, lys og håp. I mange land i Asia blir gult forstått som uttrykk for god helse og fremgang. Gult er en sentral farge i tibetansk buddhisme.
• Oransje står for energi, optimisme og livsglede. I buddismen er oransje en sentral farge.
• Grønt står for natur og vår, liv og fruktbarhet. Grønt kan også stå for umodenhet, misunnelse eller sjalusi. For muslimer symboliserer grønt islam.
• Brunt symboliserer stabilitet, det hverdagslige og hjemlige. Som politisk farge er brunt historisk sett knyttet til nazismen.

I Den norske kirke og Den katolske kirke bruker man i hovedsak fire farger som symboliserer fasene i kirkeåret.

• Fiolett eller blått– står for forberedelse, oppgjør og sorg (faste, advent)
• Hvitt eller gyllent (gullfarge)– står for glede, fest og renhet (jul, påske)
• Rødt – står for Den hellige ånd og offer (pinse og martyrdagene)
• Grønt – står for vekst og liv (det alminnelige kirkeåret)

I Vestens kulturkrets fra og med middelalderen har de tre dydene tro, håp og kjærlighet blitt knyttet til fargene blått, grønt og rødt. Disse fargene blir ofte satt i sammenheng med himmel og hav (blått), naturens planter (grønt) og blod og ild (rødt).

I antikken delte man temperamentene, det vil si menneskenes følelsesmessige reaksjonsmåter av stabil art, inn i fire grupper. Tankegangen er at hvert temperament (personlighetstype) er behersket av en kroppsvæske som har en bestemt farge.

• Rødt (blod) står for det sangvinske (muntre, utadvendte) temperament
• Gult (gul galle) kjennetegner det koleriske (hissige, lett irritable) temperament
• Hvitt (slim) er typisk for det flegmatiske (sindige, trege) temperament
• Svart (svart galle) dominerer det melankolske (tungsindige, grublende) temperament

• blomsterspråk
• blåmandag
• farge
• fargeanalyse
• fargepsykologi
• heraldikk
• kode
• kristne symboler
• liturgisk farge
• signal (avtalt tegn)
• symbolikk (religion)
• synestesi
• varselfarger

• Gage, John (1993). Colour and Culture. Practice and Meaning from Antiquity to Abstraction. London: Thames & Hudson
• Steinbo, Tove (2006). Fargene forteller. Om fargenes betydning – symbolsk, psykologisk og estetisk. Oslo: Damm