Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Offisielt navn
New Zealand (engelsk), Aotearoa (maori)
Norsk navn
New Zealand, Ny-Zealand
Uttale
nju: zˈi:lənd
Hovedstad
Wellington
Statsform
Konstitusjonelt monarki
Statsoverhode
Charles 3.
Statsminister
Christopher Luxon
Landareal
263 310 km²
Totalareal
267 710 km²
Innbyggertall
5,11 millioner (nasjonalt estimat, 2021)
Offisielt/offisielle språk
Engelsk, maori, New Zealandsk tegnspråk
Religion
Kristendom (50%), ingen (40%), andre
Nasjonaldag
6. februar
Mål og vekt
Metrisk
Valuta
Dollar à 100 cents, $
Nasjonalsang
God Defend New Zealand
Flagg
Riksvåpen
New Zealand, plassering
New Zealand (mørkegrønt) ligger i Oseania (lysegrønt).
New Zealand, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av New Zealand med naboland rundt, kart
New Zealand og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

New Zealand (maori: Aotearoa) er en uavhengig stat i Oseania i det sørvestlige Stillehavet, cirka 1900 kilometer sørøst for Australia. New Zealand består av tre hovedøyer, Nordøya (North Island), Sørøya (South Island) og Stewart Island sør for Sørøya, og flere hundre mindre øyer.

New Zealand administrerer også Tokelauøyene i Stillehavet og gjør krav på Ross Dependency i Antarktis. Cookøyene og Niue er selvstyrte øysamfunn med fri tilknytning til New Zealand.

Tre fjerdedeler (2013) av befolkningen på New Zealand stammer fra europeiske innvandrere og deres etterkommere. Av disse er 90 prosent av britisk eller irsk opprinnelse. De første menneskene til å bosette seg på landmassen, maoriene, kalles for urbefolkningen. De utgjør en stor minoritet på cirka 15 prosent. Kiwis er en nøytral kollektiv betegnelse på newzealendere.

Økonomien er først og fremst knyttet til tjenesteytelser (63 prosent i 2013), landbruk, husdyrhold og industri. Opp til 90 prosent av landets produksjon av kjøtt, fisk, melk, frukt og vin blir eksportert.

New Zealands nasjonalsang er ‘God Defend New Zealand’ (‘Gud forsvare New Zealand’)

Landmassen fikk navnet Nieuw Zeeland, på engelsk New Zealand, fra den nederlandske oppdageren Abel Tasman etter den provinsen Zeeland i Nederland. Det maoriske navnet på landet, Aotearoa, oversettes som regel som ‘den lange hvite skyens land’. I 2019 begynte en offentlig debatt om å sidestille Aotearoa og New Zealand som offisielle navn på landet.

Geografi og miljø

New Zealand (Hovedkart)
Av /KF-arkiv ※.
Milford Sound
Det er mange fjorder på Sørøya på New Zealand. Milford Sound er en av de mest kjente.
Milford Sound
Av /Shutterstock.

De to hovedøyene, Nordøya og Sørøya, er adskilt av Cookstredet. Begge øyene har mange fjell. Samlet har de en kystlinje på totalt 15 000 km.

New Zealand har aktive vulkaner og geysirer. Hvert år er det cirka 20 000 jordskjelv. Av disse er omkring 200 merkbare for mennesker, og enkelte har gjort omfattende skader.

På Nordøya er det fjell i den sørlige halvdelen. Ruapehu, som rager 2797 meter over havet, er høyeste topp. Nord for denne vulkanen ligger landets største innsjø, Taupo, i et område med tallrike varme kilder. Nordsiden består av en landtunge med lavland, åser og mange små øyer. Langs kysten i både øst, vest og sør er det fruktbart lavland. Vestsiden får mer regn. I øst varierer muligheten til å drive landbruk og husdyrhold avhengig av regnskyggen.

70 prosent av Sørøya består av fjellkjeder. Den mektigste er Søralpene (Southern Alps) som strekker seg langs nesten hele øya fra nordøst til sørvest. Her er det høyeste fjellet Aoraki/Mount Cook, 3754 meter over havet. I fjellene er det over 3000 isbreer og mange smale innsjøer, de fleste over 300 meter dype. I sørvest er det smale fjorder og trange daler med fosser (Fiordland). Lavland finnes særlig langs øst- og sørkysten.

Stewart Island/Rakiura har mange åser og er dekket av temperert regnskog. Mount Anglem/Hananui (980 meter) er den høyeste toppen. Størstedelen av øya er en nasjonalpark. Det finnes få veier og bare ett permanent tettsted, Oban.

Klimaet preges av nærheten til vestavindsbeltet på den sørlige halvkule. Vandrende lavtrykk gir et mildt klima uten store temperatursvingninger. I nord er vegetasjonen subtropisk og i sør temperert, men med liten forskjell på sommer- og vintertemperaturer både i sør og nord. På grunn av de høye fjellkjedene i vest finnes det til dels ekstreme forskjeller i den årlige nedbørsmengden mellom vest og øst.

På grunn av landets langvarige isolasjon fra resten av verden, er floraen og faunaen unik. Av cirka 2300 karplanter finnes 82 prosent bare på New Zealand. På Nordøya er det skoger av kaurifuru og på Sørøya skoger av sørbøk, med frodig endemisk regnskog vest for Søralpene. Trebregner og bregner er også tallrike.

Hogst på 1800- og tidlig på 1900-tallet har ført til at 80 prosent av den opprinnelige skogen er forsvunnet. Den gjenværende skogen er i dag strengt beskyttet ved lov og overvåkes av naturverndepartementet Department of Conservation (DOC).

Tre flaggermusarter, seler og hvaler er de eneste opprinnelige pattedyrene; alle andre pattedyr på øyene er innført. Av 53 arter av pattedyr er cirka ti viltlevende. Maoriene innførte hund og rotte. De jaktet også på fugler.

Mange av landets stedegne fuglearter kan ikke fly, ettersom det ikke fantes noen landlevende pattedyr på New Zealand i anslagsvis 60 millioner år. Fugleordenen moafugler, med store, flygeudyktige fugler, er utryddet. To ugler, en kjerrhauk og en falk utgjør det som er igjen av den opprinnelige rovfuglfaunaen.

For øvrig finnes stedegne papegøyer som kea og uglepapegøye (kakapo). Kivi (fem arter) er New Zealands nasjonalfugl. Alle utrydningstruede endemiske flygeudyktige fuglearter står under naturvern og overvåkes aktivt av Department of Conservation (DOC).

New Zealand har ingen slanger, men noen få endemiske øgler hvorav to arter av tuatara (broøgler). Europeere innførte svartsvane, stokkand, stær og gråspurv i tillegg til ytterligere to rottearter, geit, gris, kanin, katt, kveg, lama og sau. Videre ble snømus, røyskatt og pungrotter innført for pelsen. Amerikansk elg, gemse og europeisk rådyr ble innført i nyere tid til jaktformål. Det finnes ingen kenguruer, men wallabyer er blitt satt ut i nærheten av Christchurch. Disse og pungrottene er de eneste pattedyrene som finnes både i Australia og på New Zealand.

I havet er det rikelig med dyrearter, blant annet haier, pingviner, spekkhogger, seler og sjøløver. Ørret og laks er satt ut i innsjøer og vassdrag. I tillegg dyrkes laks i både havbruk og ferskvannsanlegg. Foruten hav- og oppdrettsfisk, er østers, kamskjell og grønnleppemusling viktige eksportprodukter.

Folk og samfunn

Rugbylandslaget «All Blacks» i Roma i 2004
Rugby er en populær idrett på New Zealand. Herrelandslaget kalles All Blacks (de helsvarte). Navnet kommer fra draktene laget spiller med: svarte skjorter, shortser og strømper. Før hver kamp framfører spillerne haka – en maorisk krigsdans.
Rugbylandslaget «All Blacks» i Roma i 2004
Av /Shutterstock.
Maori
Maoriene var de første til å befolke New Zealand. De kom opprinnelig fra Polynesia og innvandret til New Zealand i løpet av 1200-1300-tallet. Bildet viser en maori-kvinne fra Rotorua. Fotografiet er fra rundt 1900.
Av /Frank and Frances Carpenter Collection.
Lisens: CC BY 2.0

Cirka 74 prosent av befolkningen er av europeisk, hovedsakelig britisk, avstamning. 15 prosent er maorier, mens asiater utgjør tolv prosent og ikke-maorier fra øyer i Stillehavet sju prosent. Tallene er fra folketellingen i 2013 der folk kunne indikere flere etnisiteter, derfor er summen av prosentene høyere enn 100. Omkring 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Tre fjerdedeler av landets befolkning bor på Nordøya. Wellington er hovedstad, men Auckland er største by.

Befolkningssammensetningen i storbyene har et mer multikulturelt preg. 39 prosent av Aucklands innbyggere er født utenfor New Zealand og kun 59 prosent av innbyggerne i Auckland er av europeisk avstamning (2016).

50 prosent av befolkningen er kristne, selv om kun ti prosent oppgir at de regelmessig besøker en kirke. 40 prosent er uten religiøs tilknytning. Religiøse minoriteter er hovedsakelig hinduer og buddhister.

96,1 prosent av innbyggerne snakker engelsk, 3,7 prosent maori og 2,2 prosent samoansk.

Forventet levealder ved fødsel er 83,4 år for kvinner og 79,9 år for menn (2016).

Stat og politikk

Elizabeth 2 og ministre fra Samveldet av nasjoner
New Zealand er en del av Samveldet av nasjoner. Elizabeth 2 og statsledere fra ulike land i Samveldet på Windsor Castle i 1960. Bak fra venstre: Tunku Abdul Rahman (Malaysia), Roy Welensky (Nord-Rhodesia), Harold Macmillan (Storbritannia), Mohammed Ayub Khan (Pakistan), Kwame Nkrumah (Ghana). Foran fra venstre: E. J. Cooray (Sri Lanka), Walter Nash (New Zealand), Jawaharlal Nehru (India), Elizabeth II, John Diefenbaker (Canada), Robert Menzies (Australia), Eric Louw (Sør-Afrika).

New Zealand er et monarki med den britiske monarken som statsoverhode, representert ved en generalguvernør. Landet har et parlamentarisk styresett. Statsministeren er leder for flertallspartiet i Representantenes hus. Huset har 120 medlemmer som velges for tre år. Fra disse utpekes en regjering.

New Zealand er inndelt i elleve regioner og ett territorium i tillegg til de fritt tilknyttede statene og en rekke ubebodde øyer. Det er 67 territorial authorities («kommuner») med varierende relasjon til regionene. New Zealand er blant de få landene i verden der det ikke er samsvar mellom grensene til de ulike administrasjonsnivåene.

New Zealand er medlem av blant annet FN, Commonwealth, Verdens handelsorganisasjon, OECD, APEC, Pacific Islands Forum og ANZUS.

Militærtjeneste er frivillig. Landet har hær, marine og flyvåpen.

Historie

New Zealand er en av de siste store landmassene som ble befolket av mennesker. Østpolynesiere innvandret mellom 1250 og 1300 etter vår tidsregning (evt.) og utviklet maorikulturen.

Nederlenderen Abel Tasman var trolig den første europeeren til å besøke øygruppen, i 1642. Han ga den navnet New Zealand. I 1769-1770 kartla James Cook nesten hele kysten og anbefalte deretter øygruppen til Storbritannia for mulig bosetting.

På slutten av 1700-tallet besøkte handelsmenn, hval- og selfangere øygruppen fra blant annet Storbritannia og Norge, uten å bosette seg. Britiske misjonærer slo seg ned blant maoriene som eneste innvandrere fra begynnelsen av 1800-tallet til cirka 1830.

Fra 1830 begynte nybyggere å strømme mot New Zealand, opprinnelig uten tillatelse fra verken maoriene eller den britiske kronen. Det oppsto motsetninger mellom immigranter og de innfødte; mellom 1801 og 1840 ble 30 000–40 000 maorier drept i mer enn 600 slag. I tillegg bidro innførte sykdommer til nedgang i maoribefolkningen samtidig med at kolonister la under seg maoriland til sauehold.

I 1840 ble New Zealand en britisk koloni; fra 1852 med egen regjering. New Zealand ble et foregangsland med hensyn til demokratisering og sosialpolitikk: menn fikk allmenn stemmerett i 1889, kvinner i 1893 og alderstrygd for alle over 65 år ble innført i 1899. New Zealand ble en uavhengig dominion i 1907. 40 timers arbeidsuke ble innført i 1936.

New Zealand deltok i første og andre verdenskrig med store styrker på alliert side. Amerikanerne opprettet midlertidige militærbaser i landet.

I 1984 erklærte New Zealand det sørlige Stillehavet som en kjernevåpenfri sone og USA oppga sine forsvarsforpliktelser overfor landet.

Siden 1970-tallet har urbefolkningens aktivisme, blant annet knyttet til kontroll over landområder, økt.

En avtale med Australia om gradvis innføring av frihandel trådte i full kraft i 1995. I 2008 ble New Zealand det første vestlige landet som inngikk en frihandelsavtale med Kina.

Økonomi og næringsliv

Aoraki / Mount Cook
70 prosent av Sørøya består av fjellkjeder. Den mektigste er Søralpene (Southern Alps) som strekker seg langs nesten hele øya fra nordøst til sørvest. Her er det høyeste fjellet Aoraki/Mount Cook, 3754 meter over havet.
Aoraki / Mount Cook
Av /Shutterstock.

Jordbruk er svært viktig for New Zealands økonomi, men står likevel for under ti prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Hovedvekten ligger på husdyrhold, og halvparten av jordbruksarealet er beitemark. New Zealand er verdens største eksportør av saue- og lammekjøtt og ull, og står for cirka 40 prosent av verdenshandelen med disse produktene. Landet er også en stor produsent av smør og andre melkeprodukter.

Antallet sauer er synkende mens det legges økende vekt på melkeproduksjon. De viktigste jordbruksproduktene er bygg, hvete, erter og frukt (kiwi, eple, pære). New Zealand er en betydelig eksportør av vin.

Skogbruk er viktig. Over 20 prosent av arealet er skogdekket, men felling av opprinnelig stedegen (endemisk) skog er i dag ulovlig. Nesten all hogst foregår derfor nå i plantet skog.

Fiskerier drives innenfor verdens fjerde største økonomiske sone. 90 prosent av fangstverdien eksporteres. Det drives havbruk med produksjon av østers, musling og laks. Lakseoppdrett drives også i ferskvannsanlegg.

Kull utvinnes på Sørøya og det er drift på mindre metall- og petroleumsforekomster. Det er rikelig tilgang på vannkraft og jordvarme, som sammen med vindkraft dekker 82 prosent av landets strømbehov.

Industrien omfatter særlig foredling av jordbruksprodukter og produksjon av forbruksvarer for hjemmemarkedet. New Zealand er en av verdens ledende produsenter av fritidsbåter.

New Zealands viktigste handelspartnere er Kina, Australia, USA og Japan.

Med landets rene og vakre natur spiller turisme en stor og økende rolle (6,1 prosent av BNP i 2013).

Kunnskap og kultur

Utdanningssystemet i New Zealand følger et 6-4-3-løp bestående av seksårig barneskole, fireårig ungdomsskole og treårig videregående opplæring. Det finnes ulike strukturer i skolesystemet, avhengig av hvor barna bor. Skolegang er lovpålagt for alle barn i alderen seks til 16 år, men nesten alle barn begynner skolen når de fyller fem år. Stadig flere elever er tospråklige (engelsk og maori). Det finnes flere enn 200 tertiære utdanningsinstitusjoner, blant dem åtte offentlige universiteter og tre offentlige wānanga som er basert på maorienes tradisjoner og ideologi. Internasjonalt mest anerkjent er landets største universitet, universitetet i Auckland (grunnlagt i 1883), etterfulgt av Universitety of Otago, landets eldste universitet (grunnlagt i 1869).

New Zealand har 23 dagsaviser (2018) og mange ukeaviser. I 1988 ble det statlige kringkastingsselskapet delt i Radio New Zealand og Television New Zealand. Det er mange lokale radiostasjoner og fjernsynskanaler.

De tidligste dikterne var maorier med sangdikt og muntlige fortellinger. Noen av disse ble oversatt til engelsk av misjonærer. Newzealandsk litteratur på engelsk ble produsert av emigrantforfattere fra 1860-årene. Først fra 1890-tallet ble litteraturen skrevet av forfattere som var født i landet.

Novellekunsten ble sterkt utviklet på 1900-tallet. Sentrale navn er Katherine Mansfield og Frank Sargeson. Av lyrikere etter andre verdenskrig kan nevnes Janet Frame, Bill Manhire og Hone Tuwhare, den første maoriske lyrikeren som skrev på engelsk.

Siden 1980-årene har det vært et økende antall diktere av maorisk og polynesisk avstamning, blant andre Alan Duff, Witi Ihimaera og Patricia Grace. Maurice Gee og Lloyd Jones er kjente romanforfattere og Roger Hall en betydelig dramatiker.

Maoriene er kjent for treskjærer- og tatoveringskunst. Sentrale billedhuggere i 1940- og 1950-årene var Alison Duff og Molly Macalister, og i 1960-årene Paul Beadle og Greer Twiss. Fremtredende malere på 1900-tallet var blant andre Robert Nettleton Field, Colin McCahon, Christopher Perkins og Mountford Tosswill Wollaston. Av sentrale yngre malere kan Julia Morison, Paratene Matchitt og Ruth Watson nevnes.

Maorienes vokalmusikk er en viktig del av kulturen. I forbindelse med gjestebesøk og begravelser synges det enstemmig i gruppe anført av en leder. Som underholdning utviklet maoriene kapa haka, en slags danseteater med flerstemmig sang. Innvandrere brakte med seg europeiske musikktradisjoner. Landets mest kjente komponist er Douglas Lilburn (1915–2001).

New Zealands første aktualitetsfilmer ble produsert i 1898. Dokumentarfilmer var enerådende til 1970. Spillefilmen «Once Were Warriors» (1994), basert på Alan Duffs roman med samme navn, fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Piano (1993) av regissøren Jane Campion vant hovedprisen på filmfestivalen i Cannes. Peter Jackson fikk et stort navn med langfilmene Ringenes herre (2001–2003) og Hobbiten (2012-2014).

New Zealands mest populære sportsgrener er rugby og cricket. Seiling er en annen nasjonalidrett.

New Zealand og Norge

Diplomatiske forbindelser mellom Norge og New Zealand ble opprettet i 1969. Den newzealandske ambassaden i Haag er sideakkreditert til Norge, og den norske ambassaden i Canberra er sideakkreditert til New Zealand. Det er norske konsulater i Wellington og Auckland.

Samhandelen mellom New Zealand og Norge er økende.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (6)

skrev Aksel-Johan Hegrem

I artikkelen er New Zealands nasjonalfugl stavet KIWI, men i to andre artikler: https://snl.no/kivier og https://snl.no/nasjonalfugl er det stavet som KIVI. Det er også andre artikler i snl.no som bruker KIWI som stavemåte. Jeg mener dette er den engelske stavemåten og at fuglen skrives KIVI på norsk. Uansett bør det være konsekvent bruk gjennom hele snl.no

svarte Erik Bolstad

Tusen takk! Skrivefeilen er nå rettet.

skrev Emilie Hansen

Fuglen Kiwi er av et engelsk navn, og navn burde ikke endres på fra språk til språk, så min mening er at fuglens navn er Kiwi, og burde deretter skrives slik.

svarte Guro Djupvik

Hei Emilie, Vi følger norsk rettskrivingsnorm etter beste evne i SNL. Det betyr at vi oversetter navnene på alle dyr som har fått et norsk navn, for eksempel i Bokmålsordboka: https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kivi&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge. Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

skrev Sondre Hebnes

Finn ikkje ordet stedegn i ordboka. Står under Økonomi og Næringsliv, skogbruk. Ein forklaring på dette ordet evt. hadde vert kjekt'.

svarte Guro Djupvik

Hei, Sondre.
Takk for nyttig innspill - jeg har lagt inn en lenke til en artikkel som forklarer begrepet stedegen/endemisk i teksten.
Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg