De to hovedøyene, Nordøya og Sørøya, er adskilt av Cookstredet. Begge øyene har mange fjell. Samlet har de en kystlinje på totalt 15 000 km.
New Zealand har aktive vulkaner og geysirer. Hvert år er det cirka 20 000 jordskjelv. Av disse er omkring 200 merkbare for mennesker, og enkelte har gjort omfattende skader.
På Nordøya er det fjell i den sørlige halvdelen. Ruapehu, som rager 2797 meter over havet, er høyeste topp. Nord for denne vulkanen ligger landets største innsjø, Taupo, i et område med tallrike varme kilder. Nordsiden består av en landtunge med lavland, åser og mange små øyer. Langs kysten i både øst, vest og sør er det fruktbart lavland. Vestsiden får mer regn. I øst varierer muligheten til å drive landbruk og husdyrhold avhengig av regnskyggen.
70 prosent av Sørøya består av fjellkjeder. Den mektigste er Søralpene (Southern Alps) som strekker seg langs nesten hele øya fra nordøst til sørvest. Her er det høyeste fjellet Aoraki/Mount Cook, 3754 meter over havet. I fjellene er det over 3000 isbreer og mange smale innsjøer, de fleste over 300 meter dype. I sørvest er det smale fjorder og trange daler med fosser (Fiordland). Lavland finnes særlig langs øst- og sørkysten.
Stewart Island/Rakiura har mange åser og er dekket av temperert regnskog. Mount Anglem/Hananui (980 meter) er den høyeste toppen. Størstedelen av øya er en nasjonalpark. Det finnes få veier og bare ett permanent tettsted, Oban.
Klimaet preges av nærheten til vestavindsbeltet på den sørlige halvkule. Vandrende lavtrykk gir et mildt klima uten store temperatursvingninger. I nord er vegetasjonen subtropisk og i sør temperert, men med liten forskjell på sommer- og vintertemperaturer både i sør og nord. På grunn av de høye fjellkjedene i vest finnes det til dels ekstreme forskjeller i den årlige nedbørsmengden mellom vest og øst.
På grunn av landets langvarige isolasjon fra resten av verden, er floraen og faunaen unik. Av cirka 2300 karplanter finnes 82 prosent bare på New Zealand. På Nordøya er det skoger av kaurifuru og på Sørøya skoger av sørbøk, med frodig endemisk regnskog vest for Søralpene. Trebregner og bregner er også tallrike.
Hogst på 1800- og tidlig på 1900-tallet har ført til at 80 prosent av den opprinnelige skogen er forsvunnet. Den gjenværende skogen er i dag strengt beskyttet ved lov og overvåkes av naturverndepartementet Department of Conservation (DOC).
Tre flaggermusarter, seler og hvaler er de eneste opprinnelige pattedyrene; alle andre pattedyr på øyene er innført. Av 53 arter av pattedyr er cirka ti viltlevende. Maoriene innførte hund og rotte. De jaktet også på fugler.
Mange av landets stedegne fuglearter kan ikke fly, ettersom det ikke fantes noen landlevende pattedyr på New Zealand i anslagsvis 60 millioner år. Fugleordenen moafugler, med store, flygeudyktige fugler, er utryddet. To ugler, en kjerrhauk og en falk utgjør det som er igjen av den opprinnelige rovfuglfaunaen.
For øvrig finnes stedegne papegøyer som kea og uglepapegøye (kakapo). Kivi (fem arter) er New Zealands nasjonalfugl. Alle utrydningstruede endemiske flygeudyktige fuglearter står under naturvern og overvåkes aktivt av Department of Conservation (DOC).
New Zealand har ingen slanger, men noen få endemiske øgler hvorav to arter av tuatara (broøgler). Europeere innførte svartsvane, stokkand, stær og gråspurv i tillegg til ytterligere to rottearter, geit, gris, kanin, katt, kveg, lama og sau. Videre ble snømus, røyskatt og pungrotter innført for pelsen. Amerikansk elg, gemse og europeisk rådyr ble innført i nyere tid til jaktformål. Det finnes ingen kenguruer, men wallabyer er blitt satt ut i nærheten av Christchurch. Disse og pungrottene er de eneste pattedyrene som finnes både i Australia og på New Zealand.
I havet er det rikelig med dyrearter, blant annet haier, pingviner, spekkhogger, seler og sjøløver. Ørret og laks er satt ut i innsjøer og vassdrag. I tillegg dyrkes laks i både havbruk og ferskvannsanlegg. Foruten hav- og oppdrettsfisk, er østers, kamskjell og grønnleppemusling viktige eksportprodukter.
Kommentarer (6)
skrev Aksel-Johan Hegrem
svarte Erik Bolstad
skrev Emilie Hansen
svarte Guro Djupvik
skrev Sondre Hebnes
Finn ikkje ordet stedegn i ordboka. Står under Økonomi og Næringsliv, skogbruk. Ein forklaring på dette ordet evt. hadde vert kjekt'.
svarte Guro Djupvik
Hei, Sondre.
Takk for nyttig innspill - jeg har lagt inn en lenke til en artikkel som forklarer begrepet stedegen/endemisk i teksten.
Vennlig hilsen Guro Djupvik, redaktør
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.