byer i Norge

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med en formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning og omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i svært mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i disse bykommunene avspeilet ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst var det umulig via et slikt administrativt bybegrep å fange opp en betydelig urbanisering utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status.

Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de aller fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av den nye kommuneloven i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av de ulike bestemmelsene for bykommuner og herredskommuner i særlovgivningen. Gjennomgangen viste at det bare gjenstod helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser, og derfor opphevet Stortinget i 1995 alle disse i sin helhet. Etter dette har ikke Norge lenger «byer» i betydningen «bykommuner» i forvaltningsmessig forstand. De tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» og underlagt samme lovgivning på alle områder.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom «kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er etter dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for slike tettsteder. Et slikt vedtak, med senere godkjenning av Kommunal- og distriktsdepartementet, får imidlertid ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men kan ha betydning for markedsføring og profilering av byen/byene, for eksempel med sikte på for eksempel næringsutvikling og turisme.

Kommunalt vedtak om bystatus på denne måten gjelder ikke kommunen som sådan, men ett eller flere tettsteder i kommunen. Tallet på «nye byer» ved kommunale enkeltvedtak ligger derfor høyere enn tallet på kommuner som har gjort slike vedtak.

På bakgrunn av dette hadde Norge ved årsskiftet 2021/2022 i alt 108 «byer» hvorav 46 var administrative byer (bykommuner) frem til 1992, mens det for de 62 andre «byene» er vedtatt «bystatus» ved kommunalt vedtak senere. Enkelte av disse har tidligere hatt bystatus, men har senere mistet denne som følge av endringer i kommuneinndelingen; dette gjelder blant annet Kragerø, Brevik og Stavern.

Det er viktig å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus ikke har gjort noen geografisk avgrensning av dette. Det kan derfor ikke gis befolkningstall for de nye byene, bare for tettsteder slik de hvert år blir avgrenset av Statistisk sentralbyrå, uavhengig av kommuneinndelingen. Areal- og befolkningstall for tettsteder kommer i tillegg til tilsvarende tall for fylker, kommuner og grunnkretser.

Under gis en fylkesvis (de 15 fylkene fra 2024) opplisting av de tidligere administrative byene og byene som er opprettet etter 1992 på grunnlag av kommunale vedtak (markert med asterisk*). De nye byene som tidligere har hatt bystatus, men senere har mistet denne, er likevel markert som «nye byer».

Både det tidligere bybegrepet (basert på status som bykommune) og de nye byene (basert på egne kommunale vedtak) er uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det har både avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse svært ofte vært nokså tilfeldig. Ikke minst har den meget varierende praksisen i kommunene etter 1992 hva gjelder opprettelsen av nye byer etter egetvedtak, i mange tilfelle vist seg nokså tilfeldig. Til overmål gis det ikke folketall for disse nye byene i offentlig statistikk ettersom de ikke er gitt noen geografisk avgrensning.

Det er etter dette bare ett bybegrep her i landet som både er klart geografisk definert, og som det gis løpende befolkningsstatistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter på den måten både landets største by (tettsted), Oslo, med 1 082 575 innbyggere, og et lite fiskevær som Husøy i Senja kommune med 302 innbyggere (2023-tall).

I den offisielle statistikken er tettstedene dynamisk avgrenset, det vil si at arealet i det som vurderes som det bymessig bebygde området i tettstedet, justeres årlig. Utviklingen i befolkningen i tettstedene over tid inneholder således både en arealmessig og en demografisk komponent.

På denne bakgrunn kan verken folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene eller byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak brukes som grunnlag for en tilfredsstillende beskrivelse av byutviklingen eller urbaniseringen. Dette er bare mulig med grunnlag i tettstedsdefinisjonen. Bare denne gir oss dessuten mulighet til en tilfredsstillende sammenligninger av størrelsen på de enkelte byene/tettstedene og dermed grunnlag for en rangering av tettstedene (byene) etter folketall.

Nedstående tabell viser alle norske tettsteder med over 10 000 innbyggere i 2023, i alt 58 tettsteder, rangert etter størrelse. Tabellen viser også hvilke kommuner en større eller mindre del av det enkelte tettstedet lå i basert på kommuneinndelingen dette året. Tabellen inneholder også folketallet i de samme tettstedene i 2001.

_{^{* Det tidligere tettstedet Fevik mellom Arendal og Grimstad ble slått sammen med Arendal i 2013}}

_{^{** Tromsø tettsted ble delt ved utskilling av Tromsdalen som eget tettsted i 2013}}

_{^{*** Nye tettsteder opprettet i 2013}}

• kommuner i Norge
• fylker i Norge
• tettsted

• NOU 1992: 15. Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring
• Kommunal rapport