På 1400-1600-tallet innvandret flere folkegrupper, blant annet mende og temne. Portugisiske sjøfarere besøkte kysten første gang i 1641. De kalte området Serra Lyão. Nederlandske, franske og engelske handelsstasjoner var viktige sentrer for slavehandel på 1600-tallet.
På 1700-tallet slo britiske handelsmenn seg ned på kysten, hovedsakelig ved den senere hovedstaden Freetown. I 1787 kjøpte de opp et landområde til frigitte slaver. De første kom fra Nord-Amerika til halvøya ved det senere Freetown i 1787 og 1792. Slaveriet ble opphevet i Freetown i 1807 og året etter ble Freetown med omland en britisk kronkoloni.
Fra 1815 ble Freetown base for den britiske marinens kamp mot slavehandelen. Etterkommerne deres (kreoler eller krio) ble innbyrdes splittet av ulike tradisjoner og religion, og de kom i et motsetningsforhold til innlandsfolkene. Innlandet ble lagt under britisk kontroll. I 1896 ble Freetown og hele innlandet et britisk protektorat.
I 1920-årene var en politisk bevissthet i fremvekst. Kreolene støttet britene med å undertrykke en gryende uavhengighetsbevegelse. I 1924 ble en lovgivende forsamling etablert. Den ble erstattet av et representanthus i 1957. I 1950-årene førte administrative og politiske reformer til gradvis økende indre selvstyre.
I 1961 ble Sierra Leone selvstendig innenfor Commonwealth. Landet ble en republikk i 1971 med Siaka Stevens som første president. Flere kuppforsøk ble slått ned i årene som fulgte. All People’s Congress (APC) ble landets eneste tillatte parti i 1978.
Stevens ble i 1985 etterfulgt av Joseph Momoh. Hans styre ble preget av korrupsjon, og etter et påstått kuppforsøk i 1987 ble blant annet visepresident Francis Minah og fem andre henrettet i 1989. I 1991 drev geriljagruppen Revolutionary United Front (RUF) kamper i det østlige Sierra Leone, som den tok kontroll over mens den ble beryktet for voldsutøvelse mot befolkningen, og borgerkrig fulgte. RUFs primære inntektskilde var illegal eksport av diamanter.
Kampene spredde seg og nærmere en million mennesker ble fordrevet. Mange tok tilflukt i Guinea og Liberia. Utenlandske borgere ble evakuert. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS satte inn fredsstyrken ECOMOG (mest med nigerianske soldater), og iverksatte sammen med OAU (Organisasjonen for afrikansk enhet) og FN økonomiske sanksjoner mot militærjuntaen.
Under et økende krav om demokratisering ble det i 1991 vedtatt en ny grunnlov som tillot fri partidannelse. Et nytt militærkupp i 1992 satte forfatningen ut av kraft. President Momoh dro i eksil til Guinea og 25 år gamle Valentine Strasser ble innsatt som verdens yngste statsoverhode. I 1993 spredde borgerkrigen i nabolandet Liberia seg til Sierra Leone og forsterket ufreden her. Strasser ble arrestert i et palasskupp i 1996 og dro i eksil til Guinea.
Ahmad Tejan Kabbah ble president i 1996. Samme år ble det inngått en fredsavtale mellom RUF og regjeringen. Kabbah ble avsatt i et militærkupp i 1997, reiste i eksil til Guinea og Johnny Paul Koroma overtok makten. Han suspenderte grunnloven, bannlyste demonstrasjoner, stengte alle private radiostasjoner i landet og inviterte RUF til å delta i juntaregjeringen. Etter ni måneder ved makten ble juntaen styrtet og Kabbah ble gjeninnsatt som president i 1998.
FNs sikkerhetsråd opprettet en observatørstyrke ved siden av ECOMOG; denne ble i 1999 erstattet av den militære fredsstyrken UNAMSIL (United Nations Mission in Sierra Leone). RUF-lederen Sankoh ble arrestert i 2000, en ny fredsavtale ble inngått og borgerkrigen sluttet formelt i 2001. I perioden 1991–2001 ble omkring 50 000 mennesker drept i borgerkrigen. Mange flyktet til naboland.
Kabbah ble i 2002 innsatt som president for andre gang. I 2007 ble Ernest Bai Koroma valgt til president. Han ble gjenvalgt til en siste periode i november 2012. I 2014 ble Sierra Leone hardt rammet av et utbrudd av ebola. Over 12 000 mennesker ble smittet og nærmere 4000 mennesker døde av sykdommen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.