Romania har et næringsliv der de tjenesteytende næringene betyr mest både for verdiskapingen og sysselsettingen. Deretter kommer sekundærnæringen industri og primærnæringen jordbruk. I eldre tider var Romania først og fremst et jordbruksland med betydelig eksport av korn. I dag betyr jordbruket mindre for den samlede økonomien. Men sammenliknet med de fleste andre europeiske land er det fortsatt mange som arbeider i jordbruket.
En del av jordbruket er moderne lagt opp, samtidig som det er svært mange små bruk der produktiviteten er lav, og som delvis har preg av selvbergingsdrift. Romania har også store skogsområder. En del av tømmeret går til eksport.
Industrinæringen er variert og betyr mye for totaløkonomien. Før andre verdenskrig var industrien av beskjedent omfang, men likevel med enkelte godt utbygde bransjer, noe som også hadde sammenheng med at landet før første verdenskrig var et av de viktigste oljeproduserende landene i verden.
I den kommunistiske perioden fra 1947 til 1989 ble næringslivet sosialisert med statlig planøkonomi og en omfattende industrialisering, hvor det ble lagt stor vekt på tungindustri. Landbruket ble kollektivisert. I 1980-årene fikk den rumenske økonomien alvorlige problemer på grunn av feilinvesteringer og en forsert nedbetaling av utenlandsgjeld. Da kommunistdiktatoren Nicolae Ceaușescu ble styrtet i 1989, hadde landet derfor et dårlig økonomisk utgangspunkt.
I 1990-årene ble den sentraldirigerte planøkonomien erstattet av markedsøkonomi. Mye av den gamle industrien viste seg ulønnsom i den nye markedssituasjonen og ble etter hvert lagt ned. De sosiale omkostningene ved disse omstillingene var store. Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank, og det var ikke før på 2000-tallet at det ble større enn det hadde vært i kommunisttiden. Veksten på 2000-tallet ble styrket av Romanias medlemskap i EU (2007). Med den internasjonale finanskrisen fra 2008 fulgte en ny tilbakegang. Fra 2013 har det så vært en til dels sterk vekst i bruttonasjonalproduktet. Den årlige vekstraten fra 2013 til 2018 var mellom tre og sju prosent. Koronavirus-pandemien i 2020 stanset foreløpig denne veksten. Prognoser fra Det internasjonale pengefondet (IMF) i april 2020 regnet med en tilbakegang på 5 prosent i 2020. I mai 2020 regnet EU-kommisjonen med en tilbakegang på 6 prosent for Romanias BNP i 2020, men understreket usikkerheten med prognosen.
I 2018 var bruttonasjonalproduktet på 239 milliarder USD. Per innbygger var det 12 301 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP) var det 28 206 dollar. Den registrerte arbeidsløsheten var i 2017 pă 4,9 prosent. Det tallet må sees i sammenheng med at et stigende antall rumenere som ikke har funnet arbeid i hjemlandet etter omstruktureringen av næringslivet, har flyttet permanent eller midlertidig til utlandet for å søke arbeid der, en utvikling som skjøt fart etter Romanias medlemskap i EU i 2007.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.