Tyrkia

I Anatolia er det store fjellkjeder i nord og sør. Det høyeste fjellet er Ararat i øst. I sentrale strøk er det høyslette mens det er lavland noen steder ved kysten. Thrakia har kupert terreng.

Blant pattedyr kan nevnes rev, ulv, villsvin og villgeit; brunbjørn finnes i fjellskogene. Det er mer enn 400 fuglearter; storke- og rovfugltrekket over Bosporos er berømt. Reptilene omfatter mer enn 100 arter av øgler, slanger og landskilpadder.

I sør, vest og nordvest er det middelhavsvegetasjon blant annet med buskaktig maquis. I høyere områder er det løvskog med blant annet bøk, eik, platan og laurbær eller barskog med svartfuru og orientgran. I det indre av Anatolia er det stepper. Omkring 20 prosent av planteartene finnes bare i Tyrkia.

Sør- og vestkysten har middelhavsklima med tørre og varme somre og milde, nedbørrike vintre. Svartehavskysten i nord har lavere middeltemperatur enn middelhavskysten. Det sentrale høylandet har kontinentalt klima med varme somre og kjølige vintre.

Tyrkia er rammet av kraftige jordskjelv.

• Les mer om Tyrkias geografi, Klima i Tyrkia, Planteliv i Tyrkia og Dyreliv i Tyrkia.

Folketallet i Tyrkia er 84 775 4040 (2021). Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 110,2 innbyggere per kvadratkilometer (2021). Den høyeste folketettheten er i storbyene ved kysten, mens Anatolias innland er tynt befolket. Det er en stor innvandring fra landsbygda til byene. 77,5 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Antall innbyggere i de tre største urbane strøk er: Istanbul 15,8 millioner, hovedstaden Ankara 5,4 millioner og Izmir 3,1 millioner (2023).

Tyrkia er en enhetsstatlig demokratisk republikk, inndelt i 81 provinser. Recep Tayyip Erdoğan vant i 2014 det første direkte presidentvalget med 52,2 prosent av stemmene, og ble gjenvalgt i 2018 i første valgomgang med 53,0 prosent av stemmene under en ny grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter. Det er presidenten som utpeker og leder regjeringen. Presidenten har også makt til å utpeke sentrale dommere i rettsapparatet, og til å styre gjennom dekreter. Ved presidentvalget i 2023 fikk ingen av kandidatene mer enn 50 prosent av stemmene i første valgomgang, da Erdoğan fikk flest stemmer med 49,50 prosent. Motkandidaten i andre valgomgang var Kemal Kılıçdaroğlu, lederen av Det republikanske folkepartiet (CHP), som er et sosialdemokratisk og sekulært parti. Han fikk 44,89 prosent av stemmene i første valgomgang, da Sinan Oğan, som er leder for Det nasjonalistiske partiet (DHP), fikk 5,17 prosent av stemmene. Forut for andre valgomgang oppfordret Oğan hans tilhengere til å stemme på Erdoğan, som ble valgt som president med 52,18 prosent.

Nasjonalforsamlingen har 600 representanter som velges i allmenne valg for fire år. Sperregrensen er på sju prosent. Etter valget i 2023 har Erdoğans Folkets allianse flertall i parlamentet med til sammen 323 representanter. Alliansen omfatter Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) med 268 representanter, Nasjonalistbevegelsens parti (MHP) med 50 representanter og Det nasjonale velferdspartiet (YRP) med 5 representanter. Det største opposisjonspartiet er Det republikanske partiet (CHP), som har 169 representanter.

Forsvaret er basert på verneplikt med 18 måneders tjenestetid. I tillegg til hæren, marinen og flyvåpenet kommer det halvmilitære gendarmeriet. Det militære har en sterk posisjon og har flere ganger grepet inn i politikken, både gjennom statskupp og press. Tyrkia holder styrker på Nord-Kypros.

Tyrkia er medlem av blant annet FN, NATO, Verdens handelsorganisasjon og Europarådet. Landet har hatt kandidatstatus for EU-medlemskap siden 1991, men det er sterk skepsis til tyrkisk medlemskap både i Tyrkia og flere EU-land.

Tyrkia har vært under sterk kritikk fra blant annet Europarådet på grunn av brudd på menneskerettighetene, særlig i forhold som har med kurderne å gjøre. Forholdet til nabolandet Hellas har i lang tid vært preget av Kypros-konflikten, uenighet om territorialgrenser og utnyttingen av naturressursene i Middelhavet.

• Les mer om Tyrkias politiske system og Tyrkias forsvar.

Det nåværende Tyrkia tilhørte i oldtiden og tidlig middelalder blant annet den hellenske verden, Romerriket og Det bysantinske rike. I perioden 1071–ca. 1300 tilhørte mesteparten av Tyrkia Seldsjukkriket i Anatolia. Fra 1300-tallet og frem til 1922 var Tyrkia en del av Det osmanske riket.

Mustafa Kemal avskaffet sultanatet i 1922, og Tyrkia ble republikk med Mustafa Kemal (som i 1934 fikk etternavnet Atatürk) som president i 1923. Han intensiverte europeiseringen i landet og innførte vidtgående reformer innen rettsvesen og forvaltning.

I 1939 erklærte Tyrkia nøytralitet, men gikk med i andre verdenskrig på de alliertes side i februar 1945. Etter krigen inntraff en liberalisering av det politiske liv i Tyrkia. Landet ble medlem av NATO i 1952. I 1950-årene var det konflikter med Hellas om Kypros og om retten til å utnytte naturressurser i Egeerhavet. I 1974 okkuperte Tyrkia Nord-Kypros.

Etter et forsøk på statskupp i 2016 har president Recep Tayyip Erdoğans regjering blitt anklaget for å forfølge både tidligere allierte religiøse og sekulære motstandere.

• Les mer om Tyrkias samtidshistorie og Tyrkias historie. Les Det osmanske rikets historie for tiden før republikken.

Målt etter bruttonasjonalprodukt (BNP) er Tyrkia verdens 19. største økonomi (2022). Tyrkia deltar i G20. Staten spiller fortsatt en viktig rolle i industrisektoren, bankvesen og kommunikasjon.

Helteeposet Dede Korkut, eventyr og folkediktning har tradisjoner fra den tyrkiske innvandring til Anatolia. Fra 1400-tallet ble litteraturen påvirket av arabisk og persisk åndsliv.

Betydelige navn fra første halvdel av 1900-tallet er romanforfatterne Halide Edib Adıvar og Reşat Nuri Güntekin, novelleforfatterne Refik Halit Karay og Sait Fak Abasıyanık, og lyrikerne Nazim Hikmet og Yahya Kemal. Toneangivende i andre halvdel av 1900-tallet var essayisten Mahmut Makal og romanforfattere som Yaşar Kemal og nobelprisvinneren Orhan Pamuk.

Berømt arkitektur finnes i de greske og romerske ruinbyene blant annet i Efesos og Pergamon, og i Istanbul-kirken og -moskeen Hagia Sofia, Den blå moské (eller Sultan Ahmet-moskeen) og Süleyman-moskeen.

Innen bildende kunst er Tyrkia særlig kjent for miniatyrmaling og keramikk, særlig fajansefliser fra 1500- og 1600-tallet samt fra «tulipanperioden» på 1700-tallet.

Innen musikk har folkesang og janitsjarorkestre stor betydning. Tyrkisk kunstmusikk har røtter i persiske hofftradisjoner, men har også tatt opp europeiske elementer. Ulike regioner har forskjellige dansestiler som spenner fra gruppedans til individuell dans, blant annet magedans. Dervisjdans i virvlende bevegelse er en gammel religiøs tradisjon.

Tyrkisk filmproduksjon har økt siden 1960-tallet, da den årlige internasjonale filmfestivalen i Antalya ble etablert. Siden 1982 arrangeres en årlig filmfestival i Istanbul. Kjente regissører i senere år er Yavuz Turgul med «Eşkiya» på hjemmemarkedet, Ferzan Özpetek med «Hamam», Bülent Emin Yarar, Nuri Bilge Ceylan og Yeşim Ustaoğlu.

Tyrkia har omkring 50 dagsaviser. Det er begrensninger i ytringsfriheten. Dette skjer gjennom lover mot terrorisme som anvendes mot journalister, men også gjennom president Erdogans hyppige søksmål mot journalister for ærekrenkelser. En tredje faktor er medieeieres inngripen i redaksjonelle avgjørelser, for å holde seg inne med myndighetene. Det statlige kringkastingsselskapet Türkiye Radyo Televizyon Kurumu (TRT) dominerer. Det er rundt 60 private TV-stasjoner og mer enn 1000 private radiostasjoner.

Det er åtteårig obligatorisk og gratis grunnskole og tre- til fireårig gratis videregående skole. Det er mange statlige og private universiteter og høyskoler.

• Les om skole og utdanning i Tyrkia, medier i Tyrkia, Tyrkias litteratur, kunst i Tyrkia, arkitektur i Tyrkia, musikk i Tyrkia, film i Tyrkia, teater i Tyrkia og kokekunst i Tyrkia.

• Lilleasia
• Det osmanske riket

• FN-sambandet om Tyrkia
• Utenriksdepartementets landsider om Tyrkia
• BBCs landside om Tyrkia
• CIA World Factbook om Tyrkia
• World Bank Data: Turkey
• World Bank Blogs: New country classifications by income level 2018-219
• UNHCR. Refugees and Asylum Seekers in Turkey