Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Skip to main content
Utgitt i tidsskriftet Salongen 17.12.2023. Paperet presenterer den moskvittisk-russiske slavofilismen på basis av Andrzej Walickis grunnleggende bok om "The Slavophile Controversy. History of a Conservative Utopia in Nineteenth Century... more
Utgitt i tidsskriftet Salongen 17.12.2023. Paperet presenterer den moskvittisk-russiske slavofilismen på basis av Andrzej Walickis grunnleggende bok om "The Slavophile Controversy. History of a Conservative Utopia in Nineteenth Century Russian Thought", oppr. polsk. Forskjellen på slavofili eller slavofilisme og Dan senere panslavismen klargjøres. Et slags perspektiv på russisk historie siden Peter den Store gis, også ved Gontsjarovs roman "Oblomov." Putins bruk av motiv fra russisk historie er selektivt antydet.
Utgitt i tidsskriftet Salongen 17.12.2023. Benytter her den opprinnelige tittelen i tidsskriftet, se lenken. Paperet presenterer den moskvittisk-russiske slavofilismen på basis av Andrzej Walickis grunnleggende bok om "The Slavophile... more
Utgitt i tidsskriftet Salongen 17.12.2023. Benytter her den opprinnelige tittelen i tidsskriftet, se lenken. Paperet presenterer den moskvittisk-russiske slavofilismen på basis av Andrzej Walickis grunnleggende bok om "The Slavophile Controversy. History of a Conservative Utopia in Nineteenth Century Russian Thought", oppr. polsk. Forskjellen på slavofili eller slavofilisme og Dan senere panslavismen klargjøres. Et slags perspektiv på russisk historie siden Peter den Store gis, også ved Gontsjarovs roman "Oblomov." Putins bruk av motiv fra russisk historie er selektivt antydet.
Innledende kommentar til Habermas' artikkel "Krieg und Entrüstung", utgitt i norsk oversettelse i "Dag og Tid" 6.mai 2022. Habermas' innlegg er med.
Research Interests:
Utgitt i avisen VG 24.9.2012, rett før det tyske forbundsdagsvalget.
This little piece was written shortly after Albrecht Wellmer, who was my friend, died in September 2018. It does not attempt to do justice to his incisive and complex philosophical work, but was an attempt at spontaneous characterization... more
This little piece was written shortly after Albrecht Wellmer, who was my friend, died in September 2018. It does not attempt to do justice to his incisive and complex philosophical work, but was an attempt at spontaneous characterization of what he was, not least to me.
Research Interests:
«I Paris er det brote ut ein revolusjon», ropast det i operaen «Lulu» av Alban Berg, som skulle det vere eit årleg motefenomen. Det Paris som vart hundreårets hovudstad, var saerleg byen som kom etter 1848, den byplanleggjaren Haussmann... more
«I Paris er det brote ut ein revolusjon», ropast det i operaen «Lulu» av Alban Berg, som skulle det vere eit årleg motefenomen. Det Paris som vart hundreårets hovudstad, var saerleg byen som kom etter 1848, den byplanleggjaren Haussmann skar opp langs det som skulle verte boulevardar, raske fartsårer der Charles Baudelaire mista diktargloria, som han skreiv i eit prosadikt. Dette var byen über alles med sine innkjøpspassasjar og glitrande utstillingsvindauge, med musé og kafear, jernbanestasjonar, børs og prostitusjon-og med kapitalisme til religion, som Walter Benjamin skreiv. Og proletarar og fattige, opprørske «misérables» som saerleg i 1848 og i 1871 gjorde veldig vesen av seg. Paris strålte både som førebilete og provokasjon, som verdsutstilling i evig opprør, eleganse og syn.....
Bismarck hadde vore realpolitikkens meister. Han var ikkje for å skapa noe slikt som det tysk-romerske verdsriket Karl V hadde regjert over, der sola aldri gjekk ned. Han førde ein avgrensingskrig mot Austerrike for å kunne sveise saman ein slagkraftig tysk sentralstat.
Men då han i 1870-71 brukte Versailles som scene å fullføre denne samlinga føre den slagne fienden, då gjekk denne nervøse stormakta av ein mann eit demonstrativt skritt for langt. Frankrike samla seg att etter borgarkrigen i 1871 og gløymde ikkje dei tapte provinsane; Bismarck spelte rollen som sentralhjerne i 20 år til, men så måtte han gå frå roret.
No kom i staden Vilhelm II, ein nervøs gutunge – ikkje stor men stormannsgalen, hyperaktiv utan konsentrasjon, på sitt vis sjenerøs og karismatisk, men katastrofal. Han var slett ikkje skuld i alt  men vart i 1914-8 sinnbildet på det neste hundreårets «urkatastrofe» (George Kennan), som ein slags Bismarcks lausunge.
Henningsen, Bernd; Høibraaten, Helge. "Den tyske høst" i Norge. I: Norsk-tyske forbindelser gjennom hundre år : ikke bare laks og pølser : bok til utstillingen. Berlin: Berliner Wissenschafts-Verlag, ugitt av Bernd Henningsen 2005 ISBN... more
Henningsen, Bernd; Høibraaten, Helge.
"Den tyske høst" i Norge. I: Norsk-tyske forbindelser gjennom hundre år : ikke bare laks og pølser : bok til utstillingen. Berlin: Berliner Wissenschafts-Verlag, ugitt av Bernd Henningsen 2005 ISBN 3-8305-1074-8. p. 103-104
NTNU
Research Interests:
Disse minneordene er holdt i en temmelig personlig tone, selv om jeg ikke møtte Nolte mer enn en gang – et møte som naturlig nok spiller en viktig rolle for det jeg skriver. Men i tillegg til fysiske møter finnes det jo også lesemøter,... more
Disse minneordene er holdt i en temmelig personlig tone, selv om jeg ikke møtte Nolte mer enn en gang – et møte som naturlig nok spiller en viktig rolle for det jeg skriver. Men i tillegg til fysiske møter finnes det jo også lesemøter, som i mitt tilfelle begynte tidlig. Jeg garanterer på ingen måte for at mine vurderinger er riktige, men skriver dem (i en litt uformell tone) ned for hva de måtte være verdt.
Research Interests:
Research Interests:
Anmeldelse av Ingrid Brekke: "Angela Merkel. Et europeisk drama." I Dag og Tid 9.9.2016
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Først utgitt i Aftenposten vinteren 1999
Research Interests:
Utgitt Aftenposten 20.8.2006
Research Interests:
Research Interests:
I anledning den tyske gjenforeningen. Dagbladet 28.1.1991
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt Aftenposten 16.12.1997
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Aftenposten 18.11.1997
Research Interests:
Research Interests:
Først utgitt i Morgenbladet 2004
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten i 2000
Research Interests:
Utgittt i Morgenbladet i 2000
Research Interests:
Utgitt VG Nett 23.6.15. Et par småting rettet
Research Interests:
To kronikker i Dagbladet fra 1987 og 88 om den såkalte tyske historikerstriden som startet i 1986. Jeg forsvarte min holdning den gang om at det var Andreas Hillgruber og ikke Ernst Nolte som var den mest kritikkverdige av de tyske... more
To kronikker i Dagbladet fra 1987 og 88 om den såkalte tyske historikerstriden som startet i 1986. Jeg forsvarte min holdning den gang om at det var Andreas Hillgruber og ikke Ernst Nolte som var den mest kritikkverdige av de tyske historikerne som den gang forsøkte å endre historieforståelsen i Tyskland. Men i hans senere bok "Streitpunkte" skjøt mer en generell revisjonistisk instilling fart hos Nolte, noe jeg burde fulgt opp med en artikkel. Likevel: her er noe materiale. Se også engelsk og norsk artikkel om "Storm over German historians" under artiklene om tysk fortidsmestring (Vergangenheitsbewältigung)
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten 12.3.09
Research Interests:
Utgitt i Dag og Tid 23.10.15. Anførsel fjernet rundt ett sitat som bare var indirekte sitat, samt at den siste del-overskriften er endret litt
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Klassekampen 7.6.2009
Research Interests:
This paper supersedes my other writings on Wagner's Ring in Norwegian. Uncorrected proofs, a few minor things.
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Dag og Tid 9.3.2012.
Research Interests:
Utdrag fra en forelesningsserie høsten 2010. Ikke publisert
Research Interests:
Om Wagners opera og Gottfried von Strassburgs Tristan, med spesiell vekt på Denis de Rougements "Kjærligheten i Vesten". Fra en forelesningsserie  i 2010.
Notat høsten 2017.
Research Interests:
Refleksjoner i tentativ form etter en doktordisputas 2013, også ment som informasjon om litteratur.
Research Interests:
Noen momenter etter å ha sett "Hugenottene" for første gang
Research Interests:
Research Interests:
Dette arbeidet er en skisse til noe eventuelt større der videre studier vil inngå.
Research Interests:
This is my corrected version of a draft translation (done by someone else) of an article originally published in German, in the Habermas Handbuch, Metzler Verlag, Stuttgart 2009. It appeared in The Habermas Handbook, Columbia University... more
This is my corrected version of a draft translation (done by someone else) of an article originally published in German, in the Habermas Handbuch, Metzler Verlag, Stuttgart 2009. It appeared in The Habermas Handbook, Columbia University Press, 2017. The final version in the handbook deviates to some extent from this version. In the version you find here, an absolutely terrible translation mistake that somehow survived correction has been removed. I have also changed to the title in order to present the subject matter handled in a better manner.
Research Interests:
A comparative discussion of views in Hans Blumenberg, Francis Oakley and Jürgen Habermas, with some hints at Kierkegaard
Research Interests:
This is my contribution to a comparative volume on the reception and influence of the work of Jürgen Habermas, published by Suhrkamp Verlag in the fall of 2019. An English edition is in preparation. The reception of Habermas' work started... more
This is my contribution to a comparative volume on the reception and influence of the work of Jürgen Habermas, published by Suhrkamp Verlag in the fall of 2019. An English edition is in preparation. The reception of Habermas' work started in Norway quite early and has been comprehensive. Habermas' early work was relevant to a positivist dispute in Norwegian sociology that had already been started by a seminal work of Hans Skjevheim, "Objectivism and the Study of Man" (orig. 1959.) Another early and important reception was that through the early 1971 translation of "The Structural Transformation of the Public Sphere." What I offer here is the manuscript in the form I sent in to Suhrkamp Verlag. There were no proofs. The published version is not quite identical to what is published, which among other things adds misprints and changes the title a little bit. I prefer my own version of the manuscript. Still, I have above kept the published title of the paper. All citations from the publication should be from the published version.
Deler av denne artikkelen kom ut i en tidligere versjon på nynorsk i Dag og Tid, 21.juni 2019.
Filosofisk institutts publikasjonsserie nr. 5, NTNU, 7491 Trondheim 1986. Festskrift til Alastair Hannay. Originally written as a contribution to a Conference on The History of the Principle of Social Differentiation, ZIF, University of... more
Filosofisk institutts publikasjonsserie nr. 5, NTNU, 7491 Trondheim 1986. Festskrift til Alastair Hannay. Originally written as a contribution to a Conference on The History of the Principle of Social Differentiation, ZIF, University of Bielefeld, October 1983. I did not manage to rewrite it for publication in the book from that conference. The contribution is sketchy and makes the deplorable mistake of not seeing the problematic of radical evil in Kant, though the consequences of that mistake for this piece remain limited. Although I already 1978 gave up the dream of justifying a "Society without a Center" à la Luhmann and wrote down numerous notes on this, this piece took my skeptical turn to the somewhat overdrawn conclusion of suggesting a Center. The truth is in between, depending on what one means with A or The Center (with Capital C). The plan is still to deal with it much more adequately, and I take the liberty to refer to some writings on Habermas and Luhmann (in Norwegian) that develops the theme somewhat further. They can be found at this website. This piece is intended mainly as a documentation
Research Interests:
Research Interests:
En sammenfatning for over 20 år siden av et prosjekt som ikke er brakt til avslutning. Kan visstnok leses som god følgesvenn til publikasjonen "Et samfunn uten sentrum?", oppr. utgitt 1989, ligger ute på academia.edu. Tematikken står... more
En sammenfatning for over 20 år siden av et prosjekt som ikke er brakt til avslutning. Kan visstnok leses som god følgesvenn til publikasjonen "Et samfunn uten sentrum?", oppr. utgitt 1989, ligger ute på academia.edu. Tematikken står naturlig nok delvis annerledes for meg i dag, men en viss kontinuitet består. Ser et par unøyaktigheter, for å si det mildt, men dette er bare materiale foir evt. interesserte
Research Interests:
Dieser Projektvorschlag zu einer Fallstudie über die Entwicklung der politischen Philosophie in Deutschland nach dem zweiten Weltkrieg wurde nicht als solcher durchgeführt. Die Sachlage wurde u.a. durch die Publikation von Dirk van Lachs... more
Dieser Projektvorschlag zu einer Fallstudie über die Entwicklung der politischen Philosophie in Deutschland nach dem zweiten Weltkrieg wurde nicht als solcher durchgeführt. Die Sachlage wurde u.a. durch die Publikation von Dirk van Lachs Buch "Gespräche in der Sicherheit des Schweigens. Carl Schmitt in der politischen Geistesgeschichte der frühen Bundesrepublik" (1993) wesentlich geändert. Möglicherweise könnte die Dreierkonstellation, die ich mit dem jetzt gewählten Titel wähle, interessieren. Die Gesichtspunkte passen jedenfalls zu anderen Arbeiten, die ich hier hineingestellt habe
Research Interests:
Research Interests:
Portrettene har begge vært publisert før, det første i Dagbladet, det andre av NRK og i Morgenbladet, her noe redigert og samlet
Research Interests:
Belyser forskjellige uttrykk og temaer som brukes og berøres i forbindelse med offentlig debatt og offentlige debatt, setter dem i sammenheng. Historisk utgagspunkt var mitt arbeid med Habermas' bok Strukturwandel der Öffentlichkeit, som... more
Belyser forskjellige uttrykk og temaer som brukes og berøres i forbindelse med offentlig debatt og offentlige debatt, setter dem i sammenheng. Historisk utgagspunkt var mitt arbeid med Habermas' bok Strukturwandel der Öffentlichkeit, som jeg var med å oversette til norsk og som jeg skrev en lang innledning til. Jürgen Habermas, Borgerlig Offentlighet, Gyldendal Norsk Forlag fra fra 1971. En ny lang innledning skrevet for en utgave i  De norske bokklubbene er å finne på academia.edu
Research Interests:
Dette er den opprinnelige innledningen til den norske oversettelsen av Jürgen Habermas' "Strukturwandel der Öfffentlichkeit", som ble utgitt på Gyldendal Forlag, Oslo i 1971. Til en utgave på De norske bokklubbene i 2005 skrev jeg et... more
Dette er den opprinnelige innledningen til den norske oversettelsen av  Jürgen Habermas' "Strukturwandel der Öfffentlichkeit", som ble utgitt på Gyldendal Forlag, Oslo i 1971. Til en utgave på De norske bokklubbene i 2005 skrev jeg et nytt innledende essay som også ligger ute på academia.edu. Innledningene behandler til dels markert forskjellige emner. Det er vel unødvendig å si at en tekst som er 44 år gammel ikke må tas som uttrykk for hva forfatteren mener i dag. Likevel synes jeg godt om teksten den dag idag, selv om jeg allerede da syntes at den politiserende-moraliserende tonen den munner ut i, godt kunne vært borte. Men tonen hørte med til en kraftanstrengelse som var nødvendig for å få meg i mål, det husker jeg også. La den være et lite 68-avvik.
Research Interests:
Research Interests:
Norsk Filosofisk Tidsskrift, 4, 1969. Ad Jürgen Habermas, Zur Logik der Sozialwissenschaften, 1967, gir et selektivt innblikk
Research Interests:
Utgitt i Nytt Norsk Tidsskrift, nr.1, 1999.
Research Interests:
Aftenposten 15.3.1999
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Tysk skiller mellom ”jenseitig” og ”diesseitig”, slik vi gjør mellom ”hinsidig” og ”dennnesidig”. Det snakkes også om ”jenseits” og ”diesseits”. Pussig nok har vi ikke noe uttrykk for "dennesides" (”diesseits”) tilsvarende til "hinsides"... more
Tysk skiller mellom ”jenseitig” og ”diesseitig”, slik vi gjør mellom ”hinsidig” og ”dennnesidig”. Det snakkes også om ”jenseits” og ”diesseits”. Pussig nok har vi ikke noe uttrykk for "dennesides" (”diesseits”) tilsvarende til "hinsides" (”jenseits”). Vi kunne jo bruke "dennesides", men jeg foreslår her at vi i stedet sier "hitsides." Hvorfor tar jeg opp dette?
Research Interests:
Først utgitt i Festskrift for Magne Dybvig, Trondheim 1991
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten 22.5.2002
Research Interests:
Research Interests:
Prepared for a course for doctoral candidates in ethics, with an emphasis on religion, secularization and social theory, in 1995.
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten 1998
Research Interests:
Utgitt i Morgenbladet 15.9.99
Research Interests:
Ikke publisert da det ble skrevet, men distribuert til interesserte
Research Interests:
Holdt som forelesning våren 2013
Research Interests:
Utgitt først i Haga, Høibraaten, Måseide (red.): Refleksjon og handling. Festskrift til Hans Skjervheim på 50-årsdagen. Gyldendal, Oslo 1976. Skrevet mer som et eksperiment, jeg deler ikke hovedsynspunkter lenger
Research Interests:
Note on the situation in March 2020, as Norway put into effect mergency legislation to deal with the Covid 19 crisis. Remarks mainly on the German Weimar Republic.
Research Interests:
Fra to forelesninger høsten 2014
Research Interests:
Dagbladets kronikk 8.9.1988. Litt vel journalistisk for mer presist skolert forfatter av i dag, men artikkelen suser av gårde og har poenger som sovnet inn for meg og som muligens kan interesssere noen. Det antydede kritiske poenget med... more
Dagbladets kronikk 8.9.1988. Litt vel journalistisk for mer presist skolert forfatter av i dag, men artikkelen suser av gårde og har poenger som sovnet inn for meg og som muligens  kan interesssere noen. Det antydede kritiske poenget med utgangspunkt i Simmel bør betraktes nærmere
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Morgenbladet 9.8.2002
Research Interests:
Utgitt i Bøe, Molander og Stramdhagen (red.): i første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti, Trondheim 1999, NTNU Filosofisk institutt. Jeg er ikke fornøyd med den litt vidløftige Novalis-delen av denne artikkelen, men... more
Utgitt i Bøe, Molander og Stramdhagen (red.): i første, andre og tredje person. Festskrift til Audun Øfsti, Trondheim 1999, NTNU Filosofisk institutt. Jeg er ikke fornøyd med den litt vidløftige Novalis-delen av denne artikkelen, men legger det ut som materiale til forbedring ved senere høve
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i "Verdens Gang" 12.juli, 2020
Utgitt VG Nett 15.6.2016. Publiseres her som en slags oppfølger i presidentvalgkontekst til mine ”Ti punkter om lekefascisme” og har relevans for det punkt at ”lek” ikke her nødvendigvis bare må stå for noen ufarlig, noe denne nye... more
Utgitt VG Nett 15.6.2016.
Publiseres her som en slags oppfølger i presidentvalgkontekst til mine ”Ti punkter om lekefascisme” og har relevans for det punkt at ”lek” ikke her nødvendigvis bare må stå for noen ufarlig, noe denne nye sammenhengen kanskje kan sies å belyse. Artikkelen er utelukkende skrevet i påstands form og må altså sees på utelukkende som et forsøk på å aktualisere min artikulasjon av en problematikk. eg regner med å komme tilbake til denne problematikken om ikke så lenge.
Research Interests:
Utgitt i Minervas Kvartalsskrift nr. 3 1968. Etter et års opphold 1967-68 da Viet Nam-krigen for første gang ble demonstrert i kne, Martin Luther King og Robert Kennedy myrdet osv.
Research Interests:
Research Interests:
A short review of a posthumous publication
Research Interests:
Notat om hvorfor skillet mellom “det liberale” og “det illiberale/antiliberale” igjen er blitt avgjørende i det politiske.
Research Interests:
Research Interests:
Filosofisk Institutt, Universitetet i Trondheim (senere NTNU), 1991
Research Interests:
Tre tekster med teser og noe materiale om liberalisme, konservatisme og konservativ revolusjon i forbindelse med forelesninger og foredrag 2012-2015. Noen mindre forbedringer .
Research Interests:
From a series of lectures at The Norwegian Centre for Human Rights Oslo, early 2000's
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten i 1998 og 2001
Research Interests:
Research Interests:
Ms. skrevet 1980, tenkt som del av et større arbeid som ikke ble skrevet
Research Interests:
Utgitt i Nytt Norsk Tidsskrift 1998. Etter at artikkelen var publisert, kom jeg over Jacques le Goffs artikler om smilet i middelalderen (utgitt i "Un Autre Moyen Age", Gallimard) i en tysk utgave på Klett-Cotta med forsidebilde fra... more
Utgitt i Nytt Norsk Tidsskrift 1998. Etter at artikkelen var publisert, kom jeg over Jacques le Goffs artikler om smilet i middelalderen (utgitt i "Un Autre Moyen Age", Gallimard) i en tysk utgave på Klett-Cotta med forsidebilde fra Bamberg. Jeg synes at en henvisning til disse tekstene fra en total amatør i det historiske her er på sin plass.
Research Interests:
Utgitt Aftenposten rundt 2000
Research Interests:
Research Interests:
Skrevet 1973. Da jeg igjen arbeider med beslektede problemer, legger jeg dette ut som et lite skritt
Research Interests:
Helge Høibraaten: OVERVINTRING.
Research Interests:
Fra skriftet til Trondheim-kafeen Ni Musers 10-årsjubileum i 2001, redigert av Tatjana Zaitzow
Research Interests:
Anmeldelse Aftenposten 2003
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt første gang i Aftenposten 1997 og 2001
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten 2000
Research Interests:
Research Interests:
Anmeldelse av Ingrid Brekke: "Angela Markel. Eit europeisk drama." Kagge forlag 2016
Research Interests:
Utgitt Aftenposten 2000
Research Interests:
Utgitt i Morgenbladet 2003
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Vinduet 1973. En ungdomssyn, men ektefølt dengang, og inntrykket har ikke helt forlatt meg
Research Interests:
Anmeldelse i Dag og Tid. 19.1.2018. Jeg har rehabilitert den tittelen jeg opprinnelig valgte.
Research Interests:
Tekster skrevet før og under mitt opphold 2004-2009 som norsk Steffens-Professor ved Humboldt-Universitetet i Berlin.
Research Interests:
Utgitt i Aftenposten 17.6.1996
Ikke skrevet med politisk føring, noe Schmitts begrep "desisjonisme" kunne forlede en til å tro.
Research Interests:
Research Interests:
Research Interests:
Jeg viser til mitt Notat om ”lekefascisme” og debatten om Nils Rune Langelands utsagn om pakistanere den siste tiden, en debatt jeg deltok i. Debatten virvlet opp ganske mange temaer, og jeg bidro også til det. Når man gjør slikt, har man... more
Jeg viser til mitt Notat om ”lekefascisme” og debatten om Nils Rune Langelands utsagn om pakistanere den siste tiden, en debatt jeg deltok i. Debatten virvlet opp ganske mange temaer, og jeg bidro også til det. Når man gjør slikt, har man jo ikke kontroll over virkningene, det vet ikke bare Langeland. Jeg har fått behov for å markere ett poeng eller snarere ett tema, som kommer langsomt etter et første poeng som markeres kort for ordens skyld.
Research Interests:
Skrevet i forbindelse med den amerikanske valgkampen 2016 og etterpå.
Research Interests:
Utgitt i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1, 2006
Research Interests:
Trykt i avisen Klassekampen 4.10.19
Research Interests:
Innlegg og bekjennelse på Intercitys Politiske Bar 11.5.98, i anledning publikasjonen av Harald Berntsens  bok “Det store friminuttet.” Utgitt i tidsskriftet Agora nr. 2 1998
Research Interests:
Research Interests:
Hans Skjervheim svarte på min anmeldelse av hans bok om "Ideologianalyse, dialektikk og sosiologi" i Norsk filosofisk tidsskrift, nummer 4 1974. Hans svar med tittelen "Byråkrati, fornuft og sosialisme" ble også gjenopptrykt i Skjervheim:... more
Hans Skjervheim svarte på min anmeldelse av hans bok om "Ideologianalyse, dialektikk og sosiologi" i Norsk filosofisk tidsskrift, nummer 4 1974. Hans svar med tittelen "Byråkrati, fornuft og sosialisme" ble også gjenopptrykt i Skjervheim: "Teknikk, politikk og utopi : utvalde politisk-filosofiske småskrifter", 1963-1991, som kom ut på Aschehoug forlag i 1996. Dette er mitt svar til ham, som stod i Norsk filosofisk tidsskrift i 1975. Svaret reflekterer til dels mitt forsøk den gang på å tenke langs luhmannske linjer. Det synet på Habermas som skinner igjennom, ble senere endret. (Se etterordet til min artikkel om "Frankfurterskolen og Tyskland", også lagt ut på academia.edu.) Det hele var ment som et konstruktivt forslag til Skjervheim ohg førte også til at jeg etter hvert holdt forelesninger om Luhmann til diskusjon bl.a. med ham, i 1976 eller 1977, etter invitasjon fra Gudmund Hernes. Da var fokuset bredere enn her med Webers organisasjonsteori, og det var dette bredere perspektivet jeg etter hvert skjønte jeg ikke radikalt kunne slutte meg til
Research Interests:
Skrevet direkte etter Mariannes død og sterkt personlig i tonen, noe som ikke minst kommer til uttrykk i en viss polemisk kontrasterende vinkling i forhold til Ottar Brox. Det ble kritisert den gang og i ettertid ser jeg selvsagt det... more
Skrevet direkte etter Mariannes død og sterkt personlig i tonen, noe som ikke minst kommer til uttrykk i en viss polemisk kontrasterende vinkling i forhold til Ottar Brox. Det ble kritisert den gang og i ettertid ser jeg selvsagt det selvsagte, men Brox var vennligheten selv.
Research Interests:
First published in Guri Hjeltnes (ed.): Universitetet og studentene. Opprør og identitet. Forum for universitetshistorie, Universitetet i Oslo, 1998
Research Interests:
Research Interests:
Utgitt i Fredrik Stabel: Man kan si hva man vil om Napoleon, red. Robert Meyer og Steinar Wiik, No Comprendo Press, Oslo 2014. Noen mindre endringer i denne utgaven
Research Interests:
Etter strømmingen av en debatt i Litteraturhuset, Oslo, mellom Terje Tvedt og Thomas Hylland Eriksen arrangert av Morgenbladet, ledet av Kjetil Rolness.
Research Interests:
Utgitt i Klassekampen Sommeren 2007
Research Interests:
Utgitt Dagbladet 28.9.05
Skrevet 2017.
Research Interests:
Fra: Ottar Dahl, Helge Høibraaten, Lars Roar Langslet og Halvor Stenstadvold: Hva Skjer på våre universiteter? Aschehoug forlag, Oslo 1969.
Research Interests:
My paper (which can be downloaded) explores connections between themes in Carl Schmitt and Ibsen, especially "The Pretenders" and "Emperor and Galilean", dealing also with Søren Kierkegaard and Max Stirner, among others
Research Interests:
Only my Preface to the book, in German.
Der Aufsatz untersucht das Verhaltnis der Dialektik der Aufklarung von Horkheimer und Adorno zu Wagners Ring. Kann man eine Entsprechung zur Diagnose der Dialektik der Aufklarung in Wagners Ring finden? Die List des vom Motiv der... more
Der Aufsatz untersucht das Verhaltnis der Dialektik der Aufklarung von Horkheimer und Adorno zu Wagners Ring. Kann man eine Entsprechung zur Diagnose der Dialektik der Aufklarung in Wagners Ring finden? Die List des vom Motiv der Naturbeherrschung gepragten Denkens der Aufklarung schlagt, den Autoren zufolge, nach innen; das Abschneiden des fluktuierenden Zusammenhangs mit der Natur racht sich in der Erstarrung des kontrollierenden Subjekts. Schon der odysseische Mythos ist in diesem Sinn Aufklarung und Dialektik der Aufklarung. In Wagners Ring versucht sich der Gott Wotan an einer Rebellion gegen die von ihm selbst gesetzte Vertragsordnung zur Regelung einer ursprunglich ungeordneten Welt. Die Dialektik der Aufklarung endet in der total verwalteten Welt ohne Verwalter: Das ist die dustere Perspektive der beiden Frankfurter Theoretiker, auffindbar im Ring, wenn auch in der Form der affirmativen Selbstvernichtung. Adorno zufolge zeigen sich im Ring Zuge der „Urlandschaft des Faschismus“. Aufklarung schlagt in Mythos um. Der Mythos demonstriert die Unfahigkeit, die eigene Aufklarung von der ihr inharenten vernichtenden Dialektik zu befreien, und er endet in der Aporie, die Selbstvernichtung zu bejahen.
Der Aufsatz untersucht das Verhaltnis der Dialektik der Aufklarung von Horkheimer und Adorno zu Wagners Ring. Kann man eine Entsprechung zur Diagnose der Dialektik der Aufklarung in Wagners Ring finden? Die List des vom Motiv der... more
Der Aufsatz untersucht das Verhaltnis der Dialektik der Aufklarung von Horkheimer und Adorno zu Wagners Ring. Kann man eine Entsprechung zur Diagnose der Dialektik der Aufklarung in Wagners Ring finden? Die List des vom Motiv der Naturbeherrschung gepragten Denkens der Aufklarung schlagt, den Autoren zufolge, nach innen; das Abschneiden des fluktuierenden Zusammenhangs mit der Natur racht sich in der Erstarrung des kontrollierenden Subjekts. Schon der odysseische Mythos ist in diesem Sinn Aufklarung und Dialektik der Aufklarung. In Wagners Ring versucht sich der Gott Wotan an einer Rebellion gegen die von ihm selbst gesetzte Vertragsordnung zur Regelung einer ursprunglich ungeordneten Welt. Die Dialektik der Aufklarung endet in der total verwalteten Welt ohne Verwalter: Das ist die dustere Perspektive der beiden Frankfurter Theoretiker, auffindbar im Ring, wenn auch in der Form der affirmativen Selbstvernichtung. Adorno zufolge zeigen sich im Ring Zuge der „Urlandschaft des Faschism...
The current relationship between the Nordic countries and the European Union appears complex and confusing. Although Denmark, in 1973, and Sweden and Finland, in 1995, joined the European Union, the entry of Norway into the Union was... more
The current relationship between the Nordic countries and the European Union appears complex and confusing. Although Denmark, in 1973, and Sweden and Finland, in 1995, joined the European Union, the entry of Norway into the Union was rejected in the plebiscites of 1972 and 1994. Furthermore, Nordic EU members enjoy permanent exceptions to their integration into the EU: Denmark and Sweden, like the U.K., have declined to become part of the monetary union. Finland is essentially the only Nordic country that entered the EU without substantial exceptions. A membership bid from Iceland was unthinkable; after the financial crisis - which is not the topic of this book - Iceland applied for membership in 2010 and has been in discussions with the European Commission ever since. In other words: the European Union divides Nordic societies, which has resulted in a series of national exceptions to the integration process. Taken together, these exceptions have created an integration process whose overall geometry is contradictory and paradoxical. Considering this melange, this book will discuss the actual state of Nordic integration into the EU from many different perspectives and illuminate future developments in the field of integration. Where is the North relative to Europe today? How can the geometry of Northern Europe's integration, developed over a long time, be characterised? What are the challenges that threaten further development of Nordic-European relationships?
Har sett strømmingen av en debatt mellom Terje Tvedt og Thomas Hylland Eriksen arrangert av Morgenbladet, ledet av Kjetil Rolness.
Research Interests: